Kapittel 8

Egil tenkte seg om. Hadde han ikke sett det skipet før? Han så på Bjørn med et spørrende uttrykk.
- Hvor har jeg sett det skipet før? undret Bjørn.
- Nå husker jeg det, sa Egil, og vendte seg mot faren.- Det var det skipet som seilte forbi da jeg og Bjørn lekte med lekebåtene våre i vannkanten da du var på vikingferd. - Seil nærmere skipet, ropte Gorm til styrmannen.

Da de kom nærmere skipet, så de en mann som sto ved rekka og ropte:- Venn eller fiende!?
- Det spørs hvem dere er, ropte Gorm tilbake.
- Jeg heter Stein og er 16 vintre gammel. Jeg er dronningen av Englands rådgiver, gaulet mannen.
- Skal vi seile bort til dem?, spurte styrmannen.
- Ja, det gjør vi, sa Gorm. De seilte mot skipet.

Da de kom nærmere sa Stein med sin perfekte norske uttale.- Vi trenger hjelp til å beseire Sveakongen.
- Det vil vi gjerne hjelpe dere med, ropte Bjørn tilbake.
- Sveakongen har nettopp tatt over gården vår, sa Gorm. – Men hva kommer det av at du kan så godt norsk?
- Jeg er opprinnelig norsk, men jeg bor i England, svarte Stein.
- Blir dere med og bekjemper Sveakongen da? spurte Gorm.
- Det ville vært en ære! Svarte Stein.

Noen timer etter kunne de se land…
- Der er gården vår! Og der er Sveakongen! ropte Gorm. Da fikk Sveakongen øye på dem.
- Bueskyttere! Gjør dere klare!! ropte Stein.
Da ropte Sveakongen:- Bakholds angrep!!
- Fyr av pilene!! Stein ga kommandoen.

Bjørn kjente pilene suse i håret. De hadde nå kommet i land. Litt etter ropte Stein:
- Jeg har drept 4!
- Du er god til å slåss du, sa Gorm.
- Jeg har tatt 1… sa Harald stille.

Senere sa Harald høyt:
- Au!! Han ble stukket av en barbar.
- Du skal råtne med djevelen!!
Harald stakk barbaren i halsen så det kom blod over hele han.
- Æsj for noe griseri! Harald roper det ut.
- Der er Sveakongen! Stein sprang mot han.

Da kastet han sverdet i brystet på Sveakongen. Sveakongen stønnet og pustet hardt. Folkene hans kjempet litt videre. Da så en av Sveakongens menn at kongen var døende. Han sprang mot kongen. Stein tok sverdet ut av brystet til kongen, som døde umiddelbart. Mannen kom for sent.

Når resten av krigerne så at kongen var død, overga de seg. Deretter gikk Gorm bort til Stein.
- Du er en bra kar du, sa han.
- Jo takk, svarte Stein.- Men hvor er din datter Bergny?
- Gorm tenkte seg om. – Det vet jeg ikke. Men du skulle ikke hatt noe imot at dere giftet dere.
- Nei da, svarte Stein. Plutselig kom Bergny. - Vi vant, vi vant, ropte hun gledesstrålende.

- Bergny, vil du bli med inn i skogen en tur?, spurte Stein.

- OK, sa Bergny litt usikkert.

Da de var kommet vel inn i skogen, tok Stein Bergny i hendene;
- Bergny, vil du gifte deg med meg? Bergny fikk et spørrende uttrykk i ansiktet.
- Jeg kan ikke, for jeg skal gifte meg med han Harald i Nessane.
- Men faren din har allerede lovet deg bort til meg.

Bergny løp tilbake til gården. Der fant hun faren sin.
- Nå, hva syns du? Skal dere gifte dere?, spurte han smilende.
- Far, du vet godt at jeg vil gifte meg med Harald i Nessane.
- Nå har jeg funnet den perfekte ektemann, så vil du ikke ha han. Du har å gjøre som jeg sier, sa Gorm.

Bergny løper til Harald, som sitter og pleier kuttet i armen.
- HARALD, HARALD, far sier at jeg må gifte meg med Stein Svenson i fra England.
- Hva!, skrek Harald.
- Jeg kan ikke leve uten deg, Bergny.
- Og jeg kan ikke leve uten deg, du Harald.

Harald løp til Gorm og sa:
- Hvorfor skal Bergny gifte seg med Stein og ikke meg?
- Fordi Stein slåss mye bedre enn deg.
- Det var bare fordi jeg fikk et kutt i armen at jeg sloss så dårlig i denne krigen. Neste krig skal jeg gjøre det mye bedre, jeg lover.
- Det er for sent, sa Gorm. -Jeg har allerede lovet bort Bergny til Stein.
- Men…
- Ikke noe men nå, sa Gorm barskt.

Så kom Bjørn og sa:
- Hva skjer? Hvorfor gråter Bergny?
- Hun skal gifte seg med Stein og ikke meg, svarte Harald.
- Hvorfor kan ikke Bergny bestemme selv?, ville Bjørn vite.
- Fordi jeg er faren hennes, og jeg bestemmer over henne, sa Gorm barskt.

Forberedelsene til bryllupet begynte allerede neste dag. Men pussig nok, syntes Gorm at hele gården var i et nok så ampert humør. Gorm selv var i godt humør og fornøyd med sin beslutning. Men Tora var ikke like fornøyd.
- Hvorfor i alle dager skal Bergny gifte seg med Stein? spurte Tora kvelden før bryllupet.
- Du ble ikke tvunget til og gifte deg med meg heller.
- Bergny kommer til å bli lykkelig med Stein, sa Gorm.
- Som du vil, men jeg er uenig, sa Tora.

Neste morgen våknet Bergny tidlig. Hun sprang bort til han Harald.
- I dag skjer det, sa Bergny.
- Ja, det gjør det, men det er ikke noe å gjøre med.

Bryllupet gikk som ventet, hele forsamlingen var triste på Bergnys vegne. De hadde slaktet en hingst så de hadde skikkelig festmat. Under bryllupet holdt Stein en tale:
- Kjære Bergny! Jeg er glad jeg fikk gifte meg med en så nydelig og vakker pike. Jeg håper på et lykkelig ekteskap.
- Ikke jeg, mumlet Bergny. Stein overhørte henne, og fortsatte med talen.
- Jeg håper du blir like lykkelig som mine andre sju koner. Hele forsamlingen gispet.
- Har du sju koner fra før? hylte Gorm og Bergny i kor.