Kapittel 7

Så kom budet om at Olav Trygvasson kom med forsterkninger fra England. Det var noen kjøpmenn som kom med budet.

- Ta fram alle våpnene, sier Gorm.

Gorm drar fram sitt sølvbelagte sverd. Mennene til Gorm står klar til kamp.

Så ser de Olav Trygvassons menn kommer ridende over fjelltoppen i full galopp.

- Bergny, gjem deg i buskene, ropte Gorm

Men Bergny gjør ikke det for hun ville bli med i krigen.

Men da ser hun Harald fra Nessane. Hun blir ikke med på krigen for hun vil heller være sammen med han.

Og så kommer Olav Trygvasson og krigen startet. En so m heter Petter, en av Gorms beste menn, roper til Gorm.

- Nå har jeg drept 4.

Så ropte Gorm tilbake

- Nå har jeg drept 8, jeg slo deg så langt.

- Nå ble det 9, sier Gorm.

Men mange av Gorms menn dør også.

Gorm blir truffet av en pil i armen og detter i bakken.

En god venn hjelper Gorm med å komme seg til jarlesetet, der blir han hjulpet med å få ut pilen.

Olav Trygvasson mister så mange menn at han må trekke seg.

Han rømmer til Ormen den lange, og da roper Petter, som nå er sjef når Gorm er skadet.

- Vi vant vi vant, og Harald og Bergny løper til jarlesetet, og sier at de vant.

- Går det bra med Gorm, spør Harald.

- Ja det går bra med han, han er frisk om noen uker.

Dagen etter, da Egil skulle mate hestene, var en borte. Egil for inn og sa til Gorm at den ene hesten var borte. Gorm sa at noen måtte bli med han og lete etter den. Gorm spurte om Bergny ville være med, men hun ville ikke for at hun ventet på at Harald skulle komme tilbake etter en ridetur. Bjørn og Egil ville være med. Moren laget niste mat til dem. De dro, og på veien møtte de en stor svartbjørn.

De sprang så fort de kunne, men bjørnen ga ikke opp. Egil snublet, men han rakk så vidt og reise seg før bjørnen kom. Han ble klønet på ryggen, og skjorta revnet opp. De sprang ut på jordet, og der så de noen som kom ridende på svarte hester. Svartbjørnen så det og ble redd, så sprang den inn i skogen og forsvant. Gorm og de andre sprang inn i skogen, og tok en snarvei til gården. Da sier Egil, - se far, der er hesten.

- Ja, men nå må vi konsentrere oss om at Sveakongen kommer, og skal ta tilbake gården.

Sveakongen kommer i full fart med en sort og stor hest.

Han har med seg en hær på 34 menn. På vei dit må de krysse en stor elv.

Det var noen steiner som de måtte hoppe over men de var veldig glatte.

Sveakongen sa at de måtte ha en som prøvde å gå over først.

Han hadde kommet seg over halve elven men så kom han til en løs stein. Han gikk på den steinen og så ramlet han uti elva. En i hæren hoppet på steinene for å redde den mannen, for han holdt seg i en av steinene. Med det samme blir det en hard strøm å han dras uti en foss. Da sa Sveakongen - Han er ikke til å redde så vi må dra. Det er bare 33 menn igjen. De drar videre. De begynner å nærme seg gården. Det begynner å regne. Etter en liten stund var de framme. Gorm var ute og stelte med dyra da han plutselig så Sveakongen og hæren. Han listet seg tilbake for å gi nyheten til de andre. Gorm sier - Dere må være stille slik at de ikke hører og ser dere, list dere bak fjøset og i skogkanten. Gorm sier - Dere må snike dere unna dem slik at de ikke ser dere, husk vær forsiktig de er veldig mange av dem. De rømte til fjellet.

Når de kommer over fjellet har de gått i tre lange dager. De fikk lite næring så noen ble syke.

De laget seg en hytte av trær og pinner.

Det var ikke mye mat, det var bare litt elgkjøtt og hjort som de hadde skutt og fisk i tillegg.

Så ser de Harald som har sjekket en mulig rømningsveg.

- Hvem er det? spør gårdsfolket.

- Det er Harald, sier Bergny og gir han en stor klem og et kyss.

- Hva gjør du her, Harald? spør Gorm.

- Jeg vet om en båt, sa Harald. Han viste veg til båten .

- Vi må fikse litt på den, sa Gorm.

Da de hadde gjort det dro de på havet. Stormen var stor.

Plutselig så Egil noen i bølgene. Det var to unger. Da løp Egil til Harald og sa

- Det er to unger i havet.

Harald lente seg overbord og sa

- Det er søsknene mine Patrick og Sunniva. Få dem opp av vannet.

- Er dere sultne, spurte Bergny.

- Ja, sa ungene i kor.

Gorm spurte hvordan de hadde kommet hit?

- Vi ble tatt av noen vikinger for tre år siden, sa Patrick.

- Vi ble treller, sa Sunniva. Men nå har vi rømt.

Senere var de i Irland.

Der dro de til onkelen til Harald som het Per Harald, for å låne den store hæren hans.

- Nå har vi nok folk til å bekjempe Sveakongen, på tide å dra hjem sa Gorm.

Dagen etter gikk alle sammen om bord, og de dro ut på havet.

Når de hadde seilt noen timer oppdaget Bjørn et skip. Gorm så det, men det skipet hadde han ikke sett før. Men det hadde Egil og Bjørn.