Kapittel 5

Det var kommet mange folk til reisen.
- Nå har gjestene kommet til gårds, nå kan vi starte reisen til Bø, ropte Gorm.
De hadde salt opp og kløvet hestene og var klare til å dra, men Bjørn var borte. Alle var oppgitte over Bjørn. Egil og Bergnyskulle lete etter Bjørn. De lette over hele gården. Til slutt skulle de se på rommet til Bjørn. Der så de Bjørn på hodet inne i skapet.
- Jeg må ikke må ikke glemme sverdet jeg fikk av far, sa Bjørn.
- Kom de venter på oss, sa Bergny. 

Turen gikk veldig som planlagt. Og når de hadde kommet til Bø, så de en haug med store og små.
- Se på alle de menneskene da , sa Egil.

- Nå kan jeg endelig få vist meg fram for Harald, tenkte Bergny, han er så søt. Men han var ikke å se noen steder. Da fikk hun se at Harald drev og kysset med en annen jente. Bergny ble utrolig sjalu og sint. Hun tenkte for seg selv:
- Går det an at noen er penere enn meg da?
- Nei, det går ikke an. Men hvorfor kysser Harald henne da?
Hun spekulerte litt på det. Etter en stund marsjerte hun bort til Harald.
- Hei, Harald. Harald snudde seg mot Bergny og sa:
- Hei Bergny, så pen du er.
- Ja, jeg vet det, sa Bergny og smilte tilbake. Harald ble veldig flau etter å ha kysset den andre jenta, da han så hvor flott Bergny var i den nye kjolen sin.
- Jeg må gå nå, sa Bergny, jeg skal hjelpe til med maten. Treffer deg senere.
- Det gjør du sa Harald og smilte lurt til henne.

Alle hadde samlet seg rundt offerplassen. Det var klart til slakting av offerhesten. Det var høvdingen på Bø som sto for slaktingen. Han skar over strupen på det skremte dyret. Blodet samlet de i lautbollen. De brukte blodet til hesten til å male vegger og gulv i hovet og til å male stallen, alteret der gudefigurene av Odin og Tor sto. Kjøttet til hesten kokte de og serverte gjestene. Før de spiste, skålte de Odins skål for seier og makt, Njords og Frøys skål for et godt år og fred.
- Ta en skål du også Bjørn, sa Gorm.
- Får jeg drikke øl far, sa Bjørn.
- Ja da sa Gorm og klappet han på skulderen. Alle spiste seg gode og mette. Det var mye mat. Alle hadde med seg mat til blotet. De fleste mennene drakk og drakk og drakk. Innimellom drikkingen drev de med tevlinger. Stemningen var høy.

Mennene skålte og skrålte. Bergny var veldig pen i nykjolen, og det var ikke fritt for at mennene la merke til den flotte jenta som nærmet seg gifteferdig alder. Det var ikke bare Harald som hadde et godt øye til Bergny. Kjetil Olavsson fra nabogården Lonet, la ikke skjul på at hun kunne bli et godt parti. Kjetil var stup full og var sint på Harald fordi han og Bergny sendte hverandre lure blikk. Kjetil prøvde å få Bergnys oppmerksomhet, men hun så bare Harald. Kjetil kunne ikke skjønne hva Bergny så i den guttungen. Til slutt rant det over for Kjetil. Han dro til Harald med bare knyttneven. Harald datt i bakken. Bergny så det hele og sprang bort til Harald. På vei bort til Harald, grep en mann tak i skjørtet på kjolen hennes. Kjolen revnet. Gorm fikk med seg det hele og ble rasende. Da trakk Gorm sverdet og kappet av ham fingrene mens han ropte:
- Ingen rører min datter.
Mannen skrek over å ha mistet fingrene. Mennene skjønte at ingen rører Bergny Gormsdatter uten Gorms velsignelse.

Bergny ble lei seg for kjolen som ble ødelagt og alt oppstyret. Hun løp inn i skogen. Der la hun seg ned og gråt så hun ristet.

Hun red hjemover i full fart. På rideturen la hun merke til noen blad som føk opp i lufta. Hun måtte bare bort å kikke. Da så hun noen treller i kamp mot Gud og hans engler. Trellene var trofaste og skulle beskytte gården. Hun tenkte for seg selv:

- Når jeg kommer hjem må jeg få far kristen, og jeg må fortelle, far, Bjørn, Egil og mor alt jeg har sett. Bergny våknet brått opp av drømmen. Rundt henne var det mange fremmedfolk. Det var folka til ”Ormen Lange”.