Kapittel 4

- Pappa, er det ikke Ormen Lange som kommer? spurte Egil.
- Jo, visst er det Ormen Lange, svarte Gorm.
Båten seig inn på den våte sanden og omtrent tjue menn kom ned fra båten med Olav Trygvasson i teten.
- Hvorfor kommer en sånn stormann hit til Sæheim? undret Gorm.
- Ja, det kan du lure på, kom det fra Olav.
Han gikk mot Gorm.
- Her på gården skal dere tru på Kvitekrist, sa Olav. Han trakk opp sverdet.
- Her på gården trur vi på Tor og Odin, sa Gorm.
- Far, det ser ut som han vil slåss, sa Bjørn som hadde sett Olav trekke sverdet.
Resten av mennene til Olav Trygvasson gjorde seg klare til kamp, med alle slags våpen.
- Til angrep! ropte Olav.
- Far, våpnene fra ferden til Irland ligger jo i skottet! ropte Bjørn.

Gorm og mennene henta våpnene og gikk til angrep de også. Ti av Olavs menn falt. Bjørn drepte fem av dem. Han traff en mann i hodet så han dødde. Under kampen tok tre av Olavs menn med seg Bergny med i båten. Bjørn sprang etter og hoppet opp i skipet. Bergny hadde blitt så redd at hun var besvimt….

- STOPP kampen! ropte Gorm til sine menn. Han hadde ikke sett at barna hans hadde havnet på Ormen Lange.

Dere kan bare våge å komme tilbake til Sæheim, ropte Gorm til Olav og hans menn.

- Vi drar til sjøs, ropte Olav til mennene sine.

På gården roet det seg da skipet dro. Men det var bare før de oppdaget at Bergny og Bjørn var borte.
- Hvor kan de være? spurte Tora.
- Det skulle ikke forundre meg om de er havnet blant Olavs menn, sa Harald.
- Det går ikke an! sa Gorm forskrekket.
- Hvor ellers kan de være? fortsatte Harald.
- Kanskje de er ute og rir på Stjerna, skjøt Egil inn. - Bergny sørger slik over Frøya! Og de to liker å ri sammen når alvorlige tanker rår.
Gorm gikk seg en tur til stallen. Der stod Stjerna. Så kunne det ikke være det de hadde gjort.

Nå ble det full leteaksjon på gården. Men ingen kunne finne dem.
- De må ha blitt med i skipet slik jeg sa, sa Harald bestemt. Nå måtte Gorm tro på den tanken.
- Vi får prøve å nå igjen skipet og sjekke det, da, sa han.

Egil var helt fra seg over tanken og besvimte.

Gorm og Harald i Nessane hoppet i en båt og rodde det raskeste de kunne samme vei som Ormen Lange dro noen timer før. Tora hylte etter Gorm: - Finn barna våre!

På natten hadde Ormen Lange tatt en pause. Alt mannskapet sov etter en strevsom dag.

Gorm og Harald hadde tatt igjen skipet og hoppet nå om bord. Harald tok med seg Bergny som var den eneste på skipet som var våken, og Gorm vekket Bjørn som ble med faren, mest for Bergnys skyld. De tok med seg flere skatter og våpen på skipet og drog hjem.

På gården var det helt kaos. Egil hadde våknet, men var fortsatt helt fra seg.

Tora satt på kjøkkenet og gråt. Folk sprang fortvilet rundt om.

Dagen etter kom Bjørn, Bergny, Harald og Gorm hjem til Sæheim. Tora var lettet over å se hvem som kom. Hun løp mot dem med vide armer og ønsket dem velkommen heim igjen.

Bergny begynte å få følelser for Harald etter alt de hadde opplevd, men torte ikke si noe til ham om det.

Bjørn hadde savnet hesten sin og løp inn i stallen for å se om alt var bra. Da han åpnet døren, var det ingen hest å se noen steder.

- Hvor er Stjerna? ropte Bjørn.

De andre hørte at Bjørn ropte, og de kom styrtende inn i stallen.

- Hva er det som har skjedd? spurte Tora.

- Stjerna er borte! svarte Bjørn fortvilet.

Bergny var snar med å si:

- Kom, vi må ut for å lete etter hesten!

Alle dro avgårde. Bergny gikk til skogen, Tora gikk til sjøen, Harald gikk til trellene, Gorm og Bjørn gikk langs veien.

Da Bergny hadde gått et stykke, hørte hun vrinsking. Hun løp alt hun orket mellom trestammene. Til slutt kom hun fram til et gjørmehull. Der såg hun Stjerna som prøvde å komme seg opp av den gråblå leira. Bergny såg at hesten hadde på seg grime, og gikk bort til den. Hun tok godt tak i grima og prøvde å dra hesten opp. Men det gikk ikke.

Bergny måtte løpe og hente Gorm og Bjørn. Veien var et stykke unna, men hun nådde fram fort.

- Bjørn, jeg har funnet Stjerna!! ropte Bergny hesblesende.

Heldigvis hadde Bjørn og Gorm med seg et tau som de kunne bruke. Bergny og Bjørn løp først og Gorm kom litt etter. Da de kom fram til gjørmehullet, bandt de tau på hesten og drog alt de kunne. Etter et skikkelig basketak kjente de at de begynte å få taket på hesten. De var svette og slitne da de endelig fikk den opp. De var glade da de kunne leie den trygt inn i stallen hjemme. Tora og Harald hadde allerede gitt opp letingen og satt og ventet på gården da de andre kom. Hesten var veldig gjørmete og det samme var Bjørn, Bergny og Gorm. Det ble stor ståhei for å få gjort alle rene igjen.

Tora hadde laget en herlig middag og dessert som de koste seg med etter at alle var tørre og rene.

Senere på kvelden begynte de og snakke om det store sommerblotet som alle såg fram til. Bergny satt for seg selv og tenkte på hvor hun gledet seg til å få silkekjole. Samtidig tenkte hun nok litt på Harald, også.

- Hvor lenge er det nå til sommerblotet? spurte Bjørn.

- Akkurat en uke, svarte Tora.

Kom nå! ropte Gorm, - nå skal grisen slaktes!

Gorm hevet øksa og kappet hodet av grisen, så det ble et kjempeblodbad. Bjørn tappet blodet i en tønne til blodpuddingen. Imens holdt Tora på med å lage mjød. Bergny tenkte bare på Harald.

- Far, skal vi be noen på sommerblotet snart, det er jo bare en uke igjen, sa Bjørn mens han vasket blodete fingrene.
- Det har vi allerede gjort, sønn, smilte Gorm lurt. Vi har bedt Harald i Nessane, Kjetil Olavsson, og slekta som før. Folket fra Øvrelia kommer, og visstnok kommer det reisende helt fra Sørfjorden også. Og trellene skal få hjelpe til med hestene og båtene denne gangen.

Bergny ble vekket ut av tankene sine av Bjørn.

- Tenker du på Harald i Nessane ? spurte han, full av ertelyst.

- Nei, svarte hun og dunket til Bjørn.

Egil ble med på ertinga av Bergny, for han hadde også hørt alt.

- Bergny elsker Harald!

- Det er ikke sant! hylte Bergny sint.
- La Bergny være i fred. Gorm prøvde å roe stemningen.

Tora hadde det travelt med forberedelsene til sommerblotet. Det var bare tre dager til gjestene kom og det var mye å gjøre ennå på gården. Tre smågriser var slaktet, og Tora og Bergny hadde i de siste dagene vært opptatt med å ordne med mjødet. Trellene var opptatt med rydding på gården, og damene var på kjøkkenet og laget mat hele dagen. Ungene måtte også hjelpe til med oppgavene på gården.

Dagene gikk fort. Dagen før den store festen leita Gorm frem silkekjolen som Bergny skulle få til festen. Nå skulle han og kona gjøre ferdig det siste på den.

Bergny hadde en anelse om at den snart var klar.

Neste morgen våknet Bjørn tidlig. Han gikk på rommet til Egil for å vekke ham, men Egil var allerede våken og begynte å tenke på hvordan det skulle bli denne dagen.

Bergny var i full gang med frokosten. Hun ropte på guttene, og sa at de måtte komme ned å spise. Tora og Gorm gikk på Bergnys rom med silkekjolen. Gorm ropte på Bergny, sa at hun måtte komme på rommet. Bergny løp opp og der stod Gorm med en blå silkekjole.

Bergny kastet seg rundt halsen på Gorm, og ropte:

- Å, så nydelig!

Bergny tok kjolen i hendene og klemte den hardt imot brystet. Gorm smilte for seg selv, og tenkte på innsatsen som var gjort for at han og kona hadde fått ordnet den.

Bjørn og Egil hadde hørt ståket fra loftet, og løp opp på rommet til Bergny.

- Nydelig, ikke sant gutter? sier Gorm veldig fornøyd.
- Kjempeflott, far, har du og mor virkelig laget denne? spurte Bjørn. De nikket stolte.
- Nå vil nok mange bli begeistret for søstra vår, mumlet Egil.

Bergny snudde på hælen og gikk ut. Bergny gikk så rundt, rank i ryggen, og viste alle på gården kjolen. Nå måtte bare festen starte.