Kapittel 2

Bjørn kommer med pinne og tau fra hesten sin, for å spjelke hånden til Egil.

- Au!, sier Egil, det gjør vondt.
- Bjørn, gå inn i fossen og se hva som er der. Jeg klarer meg, sa Egil.

Bjørn går inn i fossen. Han kjenner vannet bruse i nakken. Han lar synet gli gjennom den mørke hulen. Han hører et ynk og går lengre inn i hulen. Han ser trellen i fra gården, som heter Kolbein. Det var den nyeste trellen de hadde kjøpt, han var fra Island.

- Jeg angrer, det var jeg som har tatt hesten til Bergny. Jeg trives ikke her i Norge, jeg vil tilbake til Island. Hjelp meg, vær så snill!
- Hvorfor er du og hesten skadet? Hva har du gjort med hesten til søsteren min?
- Vi møtte den skamskutte bjørnen, og den angrep hesten og meg slik at vi falt ut i fossen. Jeg fikk til å krabbe meg hit til denne mørke hulen.
Bjørn hentet hesten som svømte i fossen utenfor hulen. Da han kom tilbake til Egil, så sto den skamskutte bjørnen over broren hans.
Bjørn spente buen og skjøt bjørnen i brøstet. Bjørnen ga fra seg et stygt brøl. Bjørnen falt ned på Egil. Plutselig kom Harald, Gorm og mennene hans. Alle karene tok i for å få den døde bjørnen bort fra Egil.
Da mennene fikk bort bjørnen, var Egil halvdød. Han var besvimt og hadde en blålig farge i ansiktet. Alle stod bøyd over Egil mens de snakket til han. Egil våknet og stønnet svakt:
- Au, hjelp meg pappa.

Faren tok Egil opp på hesteryggen for å få han raskt med seg hjem. Bjørn kastet seg opp på hesten, og red fort etter faren og Egil. Aldri i sitt liv hadde Bjørn vært så redd. Tenk om Egil dør, eller aldri blir helt frisk igjen. Harald ble stående litt tafatt, før han tok seg av Frøya som var haltende og skadet. Frøya hadde bitemerker i ryggen og låret etter den skamskutte bjørnen.
- Jammen har Frøya vært heldig, tenker Harald.

De andre mennene bandt trellen Kolbein rundt hendene og med et tau rundt halsen måtte trellen springe etter. Fremdeles blødde det i store deler av ryggen etter den ville slåsskampen som måtte ha pågått med bjørnen. Trellen fikk en dårlig behandling av mennene. Slag og spark fulgte han på turen. Trellen ville nå bli holdt fanget på gården fram til tinget.

Tora ser mannen og Bjørn komme hjem og roper:
- Hvor er Egil?
Med ett ser hun ham sittende i sin fars fang. Hun falt sammen i sjokk og vantro.

Neste dag var Egil like svak. Han lå i senga og var fortsatt litt blek i ansiktet, men han var bedre. Han hadde vondt i arma som var brukket og støl i kroppen etter møtet med den døde bjørnen. Bjørn, Bergny og Harald, som hadde overnattet, satt og holdt Egil med selskap. Tora kom med sine urter, for å lege sårene og ta bort noe av smertene. Tora ba ungene gå ut, mens hun stelte sønnen. Bjørn måtte ut for å gjete dyrene, livet på gården måtte gå sin gang. 

Harald og Bergny gikk ut i stallen for å se hvordan det gikk med Frøya. De pleide Frøya og foret henne. Bergny takket Harald for at han steller så godt med Frøya. Samtidig ga hun han et takknemmelig kyss. Harald rødmet og ble flau, men samtidig litt glad. Harald sa han må hjem til Nessane, for de ventet ham
hjemme.

Egil ble syk og sengeliggende i flere dager. Armen til Egil hadde grodd sammen litt skjevt. Han blir trolig aldri skikkelig sterk i den armen igjen. Dermed fikk Bjørn enda mer arbeid på gården. Da Bjørn får vite det, ble han enda mer lei av gårdsarbeidet.

En dag Bjørn var på gjeting, lå han i gresset og kikket på skyene. Han så for seg bilder i skyene. En av skyene lignet Ormen Lange, skipet til kongen; Olav Trygvasson. Bjørn sovnet der han lå, og drømte at han var på Ormen Lange. Bjørn var en stor og sterk viking som seilte ut på vikingtokt. På en av ferdene møtte han Midgardsormen som senket Ormen Lange, og spiste mannskapet. Han våknet av marerittet, svett, andpusten og forvirret. Bjørn ønsket likevel at han kunne fått seile på vikingferd med kongen og hans menn. Han synes det var synd at faren, Gorm, ikke likte kongen.

Da Bjørn kom hjem, møtte han Bergny i fjøset. Hun fortalte at faren planlegger en ny vikingferd med sine menn. Bjørn sprang raskt inn i huset. Der spurte han Tora om hvor Gorm var?
- Han er i gildehallen med sine menn og planlegger en ny vikingferd.

Bjørn gikk inn dit og spurte faren når de skulle dra.
- Vi reiser når vi har alt klart, svarte faren
- Jeg får vel være med denne gangen. Jeg har trent godt med sverdet mens jeg har gjett dyra.
- Nei, min gode sønn, den førstefødte. Arving til gården og skipene mine. Du må være igjen her og arbeide på gården. Hvem skal ellers ta alt ansvaret når jeg er borte?

Bjørn ble utrolig skuffet og sprang til skogs. Han var rasende på faren som nektet ham å se verden utenfor gården Sæheim. Bjørn slo løs på noen busker med sverdet sitt. Han bestemte seg for å svikte faren. Bjørn var lei av alt ansvaret på gården, og av faren som bestemte alt. Bergny hadde hørt bråket og kom opp i skogen.

- Hva er det som plager deg slik?, spurte Bergny.
- Jeg reiser bort herfra før sola står opp.
- Hva! Har du falt i uvett?
- Nei, jeg orker ikke mer av dette livet. Jeg vil bli viking jeg også. Du må hjelpe meg kjære tvillingsøster…