VI SKRIVER EN FORTELLING.

(i hvert avsnitt er det et stikkord som er uthevet)
Anne Marie Seem, forelesning 04.09.02

I journalistikken er det om å gjøre å påkalle leserens oppmerksomhet øyeblikkelig. Derfor skrives en avisartikkel med en ingress – en innledning - der hovedpoengene i en sak kommer først og sammenfattet. Deretter kommer detaljene.

I en fortelling kommer poengene etter hvert. Her gjelder det å bli kjent med personene og miljøet først. En bok kan selvsagt starte med en dramatisk hendelse, og så skrive personer tilknytning til denne hendelsen utover i fortellingen. I en viss type kriminallitteratur ser en det. Men vi ser bort fra den her.

Vi skal skrive ei dramatisk eller spennende fortelling. Fortellinga settes i gang når DET SKJER NOE UVANLIG. Det er noe som forstyrrer det bildet vi er vant til å se, i våre omgivelser.

Vi kan kanskje si at det utløses en konflikt- eller at det blir en situasjon som får NOEN TIL Å HANDLE – til Å FORETA SEG NOE.

Fortellinga slutter når konflikten er løst eller det er OPPRETTET BALANSE. Når vårt bilde av omgivelsene er som før. Nesten.

Det som gjelder å ha ei HISTORIE fortelle. Det er selvfølgelig fint om en kan bli enige hovedtrekkene i historia. Men ikke detaljene. En skal ikke t sette en stopper for fantasien.

OVERRASKELSER kan være effektivt. Som at leseren venter at noe skal skje, og så skjer det noe helt annet. Historien tar en helt annen vending, for eksempel.

Ei historie er god- når vi blir GREPET – eller RØRT- eller SINT, eller at vi syns den er SPENNENDE. Det gjelder å finnen noe som engasjerer

Den som skriver må prøve å FÅ FRAM noen slike FØLELSER hos leseren.

VIKTIG. Bruk et eller annet fra et KJENT MILJØ. Første hands kjennskap til et miljø er best. Nytter ikke å skildre livet i New York om en aldri har vært der.

Beskriv gjerne i løpet av fortellinga, den butikken du handler i til hverdags- eller huset ditt eller naboens hage- eller veien du går hver dag, eller skolen din, osv. Det er med på å gjøre miljøet du skal beskrive ekte. Du kan selvsagt finne på nye navn på stedene.

Og du kan for eksempel bruke ET TREKK FRA FOLK DU KJENNER ELLER HAR TRUFFET.

For eksempel om du kjenner noen som bruker spesielle ord eller uttrykk hele tida, eller noen som gjør noe spesielt, tvinner håret- eller drar seg i ørene eller nesa osv. Selvsagt skal en ikke henge ut venner og kjente. Bare bruke enkelte karakteristiske ting. Pussigheter er noe en bør samle på og gjerne notere ned, når en skriver. Det kan bli bruk for dem, når en skal lage seg en karakter.

HVIS det er snakk om en konflikt i historien vår- da er det slik at i en konflikt er det alltid to parter- HELTER og SKURKER. Men husk at ingen er bare helt eller bare skurk hele tida. Og skurker kan bli gode til slutt- og helter kan ta feil. Kan bli en god historie bare det.

Når en har kommet til et punkt ut i historien MÅ NOE SKJE. Spenningen må stige

Det må dukke opp NOE UFORUTSETT for eksempel. Leseren forventer at noe skjer.

Forhindringer er gjerne med å på å øke spenningen i en handling. Det kan være fysiske hindringer , som er der, eller blir lagt der med vilje, når noen skal komme seg bort i en fart. Eller tilfeldige komplikasjoner, som at noe står i veien, eller lager lyd når skurker eller helter skal forflytte seg lydløst ,

VIKTIG ;

IKKE HA FOR MANGE PERSONER I FORTELLINGA.

Det blir så komplisert å holde greie på mange personer. Det gjelder å ha oversikt over de som er med i fortellingen hele veien –f ram til slutten av boka.. Ikke finn opp nye personer på slutten

Og så gjelder det å kjenne de personene en omtaler. Da er det lurt å skrive EN BIOGRAFI OM DE VIKTIGSTE PERSONENE..Den trenger ikke være med i historien, men være til bruk for den som skriver. Ta for eksempel Kristian i denne fortellinga.. Hva slags gutt er han? Vi vet at han ikke fikk på ferie og hvorfor. Vi vet han har en søster- at han har kjedet seg-at han har vært på fisketur-noe han kanskje eller kanskje ikke liker Vi vet at han liker å lese spennende bøker og at han er opptatt av mysterier. Det kommer selvsagt av at han leser slike bøker. Kanskje han ser for mye TV og for mange filmer om detektiver? Han har i alle fall stor fantasi

Og det er åpenbart at det har skjedd for lite der han bor i ferien. Når de andre har vært ute og reist og opplevd ting, må han også ha noe å fortelle. Derfor dikter han opp noe, lager det mer mystisk enn det er. Hva med å treffe noen, fra et helt annet miljø, som syns Kristian har en fantastisk oppvekst?

Men hvordan har han det hjemme, Kristian?. Faren har ingen jobb hørte vi, hvordan får de penger til det de trenger? Hva med mor, Kristian og Kine, kan de tjene eller skaffe penger på en eller annen måte? Vinner de kanskje? Eller får far en ny jobb?

Hva med de andre i Detektivgjengen? Hvordan har DE det hjemme? Er det noen av dem som også har det vanskelig? Det må være noen ”sidefortellinger” om de andre i gjengen.

Noen er helt sikkert misunnelig på henne som har fått seg mobiltelefon i sommerferien. Blir den borte? Noen har kanskje ”lånt ”den , og kanskje ringer den når de spionerer i det røde huset?

Hvordan er Kristians forhold til jenter? Jenter er han foreløpig ikke særlig interessert i. Eller er han det? Enn de andre? Treffer jentene noen større gutter, som de syns er tøffere.

Det skjer vel ofte i den alderen? Har jentene andre interesser enn mysterier og i tilfelle hva? Kan jentene prege handlingen mer enn det som er tilfelle hittil?

Det går an å fylle ut en biografi med alle slags detaljer. Alt må ikke brukes i historien, men det er lurt Å KJENNE PERSONENE VI SKRIVER OM.- DA FÅR DEN LIV.

Og det blir det lettere å få vedkommende til å gjøre det ene eller andre i fortellingen, når vi kjenner han/henne, vet hva slags type han/hun er.

Vi trenger ikke gå like grundig til verks med alle personene. Men det er fint å la dem ha FORSKJELLIGE EGENSKAPER. Noen er tynne, eller tjukke, korte eller lange, noen er snauklipte, andre liker langt hår, noen er snarsinte, andre liker å erte, mens andre igjen lyver. Det siste kan få store konsekvenser i vår historie. Det kan bli så mange misforståelser av løgner.

Om andre tror på løgnen og bringer den videre, eller handler ut fra at løgnen er sann- kan ting skje som må oppklares underveis. MISFORSTÅELSER MÅ HELST OPPKLARES.. Skal vi operere med et uløst problem, eller ubesvarte spørsmål når boka er ferdig lest, må vi på forhånd ha tenkt ut flere tenkelige løsninger. Det er ikke alltid så lett. Men det er jo fint hvis leserne tenker på boka lenge etter at de har lest den.

Mysterier skal helst løses – men det skal ikke vær for lett å løse dem. LØSNINGEN SKAL VÆRE LOGISK. Det blir litt for dumt i en slik fortelling fra et vanlig norsk bygdemiljø med vanlige barn og noen voksne, å trekke inn mafia med pistoler, eller aliens som bortfører noen i et romskip. Dette blir ikke en slik bok, tror jeg. Det er i alle fall ikke lagt opp til det. Situasjoner kan blir like nifse med andre ingredienser

.

Når det gjelder detaljer- må en være NØYAKTIG. Skriver vi at Maria går ut i blå langbukser og rød genser, kan en ikke i neste linje skrive at hun rev i stykker den svarte buksa og den hvite genseren. Eller at noen forsvann i en svart bil, og når de ser den neste gang er den rød eller blå.

. VIS – IKKE FORTELL. Det er det aller vanskeligste når en skriver og alle forfatteres hodepine.

Det går i korthet ut på at når en skal skrive om mennesker, må en ikke hele tiden fortelle om dem i tredje person , fortelle det de sier og gjør, men la dem gjøre det, vise det som skjer.. I stedet for at vi forteller det Kristian sier og gjør, må Kristian selv si ting, tenke ting, løpe eller gå.. VIS HVA SOM SKJER. Da blir det levende.

Resarch

Undersøk fakta og forhold. Ikke skriv noe som ikke er sant, eller kan være sant..

Skal en skrive en historie som omfatter flyktninger eller asylsøkere så må en undersøke forhold omkring flyktninger, hvor de eventuelt kommer fra, hvorfor de har reist fra landet sitt og hvordan de kom osv. En må SNAKKE med folk som VET. BRUK INTERNETT.

Historien er her. Den ser ut som et mysterium. Det virker skummelt fordi Kristian ønsker den skal være det. Og det kan jo godt hende at det er noe mystisk med de som har flytta inni det røde huset.

På den andre siden kan det jo være folk som ønsker å være for seg selv, kanskje de er lei av folk som passer opp dem. Det kan jo være at en av dem ikke er frisk, og trenger ro. De kan ha oppdaga at noen spionerer på dem, og blir redde. Eller de kan skjule noe eller noen. Hva som helst kan skje. For det må jo skje noe, for å få til en historie, slik vi ble enige om i starten her.

IKKE SKRIV FOR LANGT I HVERT KAPITTEL – god fornøyelse.