INNLEDNING

- Kan ikke den fordømte hanen gale i rett tid for en gangs skyld! Martin og kona Anne hadde forsovet seg til fjøsstellet nok en gang. - Og nå som det er så viktig med godt stell av dyra, brummet han videre.

- Jeg tror du får selge han på markedet på lørdag. Kona Anne var like fortvilet over det dårlige kjøpet de hadde gjort i fjor. Nabobonden Fuglestad hadde solgt dem den flotteste, klokeste og mest produktive hanen som var å oppdrive i mils omkrets. Det var i alle fall hans ord. Mens de, året før, virkelig hadde gjort et godt kjøp, da de fikk tak i sauen Sølvi. Mange premier stod på peishylla, takket være Sølvi.

Lørdag var det igjen tid for utstilling og muligheter for å gjøre gode kjøp.

Tidlig denne morgenen bestemte Martin seg for hvem som ikke lengre hørte til på Mørkstubbgården.

- Hanen skal selges lørdag, nærmest ropte Martin på tur inn i fjøset.

- Hørte du det Jazzhans? Storhøna dyttet hardt, så hanen Jazzhans våknet med et gal.

- Hva? Må du vekke meg så tidlig? Jazzhans hadde som vanlig hørt nattens jazzprogram på radioen. Han var helt gal etter jazzmusikk.

- Du blir solgt på markedet på lørdag, kaklet Storhøna videre.

- Nå har du drømt igjen, sa Jazzhans trett. - Du vet jo at jeg ble kjøpt i fjor fordi jeg er den flotteste, klokeste og mest produktive hanen i mils omkrets, og i tillegg meget musikalsk. Jazzhans la seg til å sove igjen, mens Storhøna bestemte seg for å spre den dårlige nyheten til de andre dyra i fjøset. Hun flakset bort til Herr Griseflaksen og fortalte at Jazzhans snart sov sin siste natt her på Mørkstubbgården. Herr Griseflaksen gryntet den triste beskjeden videre til geitene Matti og Nytti.

- Bæh! Det tror vi ikke noe på. Ingen gidder å kjøpe Jazzhans. De kommer nok hjem med han igjen, bæh! Matti og Nytti var mest opptatt av å ta seg godt ut. Særlig for bukkene til nabo Fuglestad.

- Anne kan du stelle Sølvi, mens jeg melker kyrne? Martin stresset i vei. En dårlig start på morgenen var det verste han visste. Flaks for han at det ikke var lørdag. Det var ennå en dag igjen til å få stelt godt med dyra han skulle selge på markedet. Spesielt var det viktig å stelle Sølvi og få den store pengepremien på utstillingen. Sølvi hadde bygdas flotteste ull og lyseste stemme.

- ÆHHH! HJELPE MEG! Anne lagde en forferdelig spetakkel i den andre enden av fjøset.

Der stod plassen til Sølvi tom. Sølvi var borte! Anne og Martin sprang vilt rundt i fjøset og skremte alle dyra, til og med Jazzhans våknet.

- Hva er vitsen med slikt leven. Hun er vel bare på en liten luftetur, murret han og forsøkte å blunde litt igjen. Det var nok ikke noen vanlig hyggetur Sølvi var på, for hun var ikke å se noen steder.

- Er det reverakkeren som er på ferde igjen, sa Anne med gråten i halsen.

- Hm, ja eller kanskje det er vår kjære nabo Fuglestad som har sett sitt snitt i å få tak i Sølvi nå før markedet. -

- Nei nå går du for langt Martin. Fuglestad har gjort mye rart, men dette kan han ikke ha gjort. Anne prøvde å snakke mannen sin til fornuft.

- Godt å bli kvitt den ulldotten, knegget Matti og Nytti mens de koste seg med høyet. De var nok litt sjalu på Sølvi som vant alt som var av utstillinger.

- Hva er det dere sier? Storhøna var fortvilet. - Hvis det kan skje noe med Sølvi, så kan det faktisk skje noe med oss alle.

- Jeg har vel mest uflaks rundt juletider, men jeg føler meg ikke trygg nå heller. Den ellers så muntre Herr Griseflaksen var plutselig alvorlig.

- Skje oss alle hva da? Jazzhans våknet.

- Ja, du Jazzhans må være ekstra på vakt, for bonden vil gjerne bli kvitt deg. Storhøna kaklet videre, - Jazzhans har sikkert sett eller hørt noe i natt. Du er jo våken hele natta og jazzer rundt i fjøset. Alle dyra ble plutselig nysgjerrige, og ville vite om Jazzhans hadde sett eller hørt noe. Det eneste han hadde hørt var god musikk, men han følte plutselig et ansvar for å ordne opp.

- Ta det med ro gode venner! Jeg skal undersøke saken nærmere, og jeg lover å holde utkikk i natt.

Natt til lørdag sov verken dyr eller mennesker på Mørkstubbgården. Hvor hadde Sølvi tatt veien? Ikke en eneste ulldott var å se. Ikke et eneste spor. Til og med Jazzhans skrudde av radioen og lot jazz være jazz den natta. Det var best å holde vakt. Men ingenting skjedde. Jazzhans var så trett på morgenkvisten at han glemte å gale igjen.

- Nå ligger du tynt an på markedet i dag, sa Storhøna bekymret.

- Jeg skal nok passe meg, men vi får holde sammen. Vår viktige oppgave på markedet er å holde utkikk etter Sølvi. Alle dyra var enig med Jazzhans. Matti og Nytti var også litt spakere i dag. Sølvis forsvinning hadde satt en støkk i dem alle.

Vel framme på markedet ble dyra fra Mørkstubbgården plassert i en binge ved siden av dyra til nabo Fuglestad. Stemningen blant dem var dårlig. Alle var bekymret for Sølvi. Hun hadde aldri blitt borte på denne måten før. Martin og Anne fortalte Fuglestad og kona bekymret om Sølvis forsvinning og ba dem om å si fra så fort de hørte noe. I dette myldret av dyr og mennesker tok Jazzhans ansvar og spredte budskapet om Sølvi. Ikke bare til nabodyra, men til dyra i hele bygda. Alle var oppriktig bekymret og lovte å være på utkikk. Nabosauen Franko var den eneste som virket uinteressert.

- Kanskje Franko vet noe? Storhøna var mistenksom. Mer rakk hun ikke å si før Martin tok tak i Jazzhans og løftet han ut av bingen.

- Hane til salgs! Billig billig! Jazzhans flakset det han kunne og kjempet for å komme seg løs. - Hjelp ham, skrek Herr Griseflaksen. Matti og Nytti hoppet plutselig over bingen og stanget Martin rett i magen. Han slapp Jazzhans som flakset av sted bak en av de store bilene som stod parkert. En rød stasjonsvogn svingte plutselig rett forbi ham der han stod. Det var bare så vidt han berget hanekammen. Men hva så han? Var det halen til Sølvi han så i vinduet på den røde bilen? Var det virkelig Sølvi? Og hvem eide den røde bilen? Her var det ingen tid å miste. Jazzhans smøg seg tilbake til de andre dyra for å fortelle det han hadde sett.