Russland.

 

Nikolai 2. ble Russlands siste tsar. I det russiske samfunnet var det stort behov for forandringer. Det var mange bønder uten jord, utdanning og helsestell. Tsaren brukte mye penger på krig. I 1905 ble han blandet inn i en konflikt med Japan. Det var en krig som Nikolai tapte.

 

Ved årsskiftet 1914 til 1915 var halvparten av den russiske hæren uskadeliggjort. Hæren var dårlig ledet. Mismotet spredte seg. Tusenvis av soldater deserterte og dro hjemover. I de store byene var det streiker og demonstrasjoner. Folk ville ha brød og fred. Siden mange menn og hester ble sendt til fronten, så førte det til at det ikke ble nok mat. Det ble sult mange steder. Krigen mot tyskerne gikk dårlig for Russland. De led mange nederlag og 2 millioner soldater ble liggende igjen på slagmarken. Mange soldater deserterte. Det var mangel på våpen, og mange offiserer var udugelige.

 

Russiske soldater på Østfronten

 

I mars 1917 brøt det ut store demonstrasjoner i St. Petersburg. Mange soldater sluttet seg til de som protesterte. De var lut lei krigen og tsaren. Tsar Nikolai 2. trakk seg og det ble dannet en ny regjering. Denne regjeringen valgte å fortsette med krigføringen mot Tyskland.

 

Natt til 7. november 1917 besatte bolsjeviker viktige steder i St. Petersburg.

Bolsjevikene møtte liten motstand. Det var bare i tsarens palass at det var kamphandlinger. Rundt omkring i landet brøt det ut kamper. Da kommunistene tok makten, så inngikk Russland fred med Tyskland. Men landet måtte gi fra seg Finland, De baltiske statene og deler av Polen.

 

Det ble innledningen til en hard og kraftig borgerkrig. På grunn av krigen brøt det ut hungersnød. Man tror at 4-5 millioner russere døde av sult og kolera i denne perioden. I 1922 ebbet borgerkrigen ut.

 

Lenin trodde at revolusjonen ville spre seg til andre land. I Ungarn, Bulgaria, Finland og Tyskland brøt det ut revolusjoner som ble raskt slått ned.

 

I Norge var det streiker og uro. Mange arbeidere så opp til de russiske bolsjevikene. De ville skape et samfunn der det ikke var forskjell på folk.

 

Ikke alle arbeidere var revolusjonære. De ville ikke at revolusjonen skulle spre seg. Kommunistpartiene i Europa ble splittet i russiskvennlige kommunistpartier  og i sosialdemokratier som ville skape et rettferdig samfunn med mer fredelige midler.

 

Kommunistene samlet seg i en organisasjon som ble kalt Komintern. I denne organisasjonen var det russerne som bestemte politikken. Det norske arbeiderparti var medlem i Komintern fra 1919 til 1923. Arbeiderpartiet ble splittet i Norges Kommunistiske Parti og Arbeiderpartiet.

 

 

 

Hovedsiden