Russland.
Nikolai 2.
ble Russlands siste tsar. I det russiske samfunnet var det stort behov for
forandringer. Det var mange bønder uten jord, utdanning og helsestell. Tsaren
brukte mye penger på krig. I 1905 ble han blandet inn i en konflikt med Japan. Det
var en krig som Nikolai tapte.
Ved
årsskiftet 1914 til 1915 var halvparten av den russiske hæren uskadeliggjort.
Hæren var dårlig ledet. Mismotet spredte seg. Tusenvis av soldater deserterte
og dro hjemover. I de store byene var det streiker og demonstrasjoner. Folk
ville ha brød og fred. Siden mange menn og hester ble sendt til fronten, så
førte det til at det ikke ble nok mat. Det ble sult mange steder. Krigen mot
tyskerne gikk dårlig for Russland. De led mange nederlag og 2 millioner
soldater ble liggende igjen på slagmarken. Mange soldater deserterte. Det var
mangel på våpen, og mange offiserer var udugelige.

Russiske
soldater på Østfronten
I mars 1917
brøt det ut store demonstrasjoner i St. Petersburg. Mange soldater sluttet seg
til de som protesterte. De var lut lei krigen og tsaren. Tsar Nikolai 2. trakk
seg og det ble dannet en ny regjering. Denne regjeringen valgte å fortsette med
krigføringen mot Tyskland.
Natt til 7.
november 1917 besatte bolsjeviker viktige steder i St. Petersburg.
Bolsjevikene møtte liten motstand. Det var bare i tsarens palass at det var kamphandlinger. Rundt omkring i landet brøt det ut kamper. Da kommunistene tok makten, så inngikk Russland fred med Tyskland. Men landet måtte gi fra seg Finland, De baltiske statene og deler av Polen.
Det ble
innledningen til en hard og kraftig borgerkrig. På grunn av krigen brøt det ut
hungersnød. Man tror at 4-5 millioner russere døde av sult og kolera i denne
perioden. I 1922 ebbet borgerkrigen ut.
Lenin trodde
at revolusjonen ville spre seg til andre land. I Ungarn, Bulgaria, Finland og
Tyskland brøt det ut revolusjoner som ble raskt slått ned.
I Norge var
det streiker og uro. Mange arbeidere så opp til de russiske bolsjevikene. De
ville skape et samfunn der det ikke var forskjell på folk.
Ikke alle
arbeidere var revolusjonære. De ville ikke at revolusjonen skulle spre seg.
Kommunistpartiene i Europa ble splittet i russiskvennlige kommunistpartier og i sosialdemokratier som ville skape et
rettferdig samfunn med mer fredelige midler.
Kommunistene
samlet seg i en organisasjon som ble kalt Komintern. I denne organisasjonen var
det russerne som bestemte politikken. Det norske arbeiderparti var medlem i
Komintern fra 1919 til 1923. Arbeiderpartiet ble splittet i Norges
Kommunistiske Parti og Arbeiderpartiet.