Andre
verdenskrig.
I august 1939 møttes Tysklands utenriksminister von Ribbentrop Stalin i
Moskva for å skrive under den tysk- russiske ikkeangrepsavtalen. Tyskerne fikk
olje og korn fra Sovjet, mens russerne fikk løfter om å få tysk teknologi.
Begge landene lovte at de ikke skulle gå til angrep på hverandre.
Land i Øst Europa skulle i løpet av kort tid bli en del av Sovjet. Polen
ble erobret først. Landet ble delt mellom Tyskland og Sovjet. 15. juni 1940
gikk russiske styrker inn i De baltiske land og okkuperte disse. Samme måned
møtte Moldavia den samme skjebnen. Sammen med de militære styrkene kom NKVD.
Det var det hemmelige politiet. Tusener av mennesker ble arrestert, torturert,
henrettet eller sendt til GULag.
Det neste målet var Finland. Dette landet var vanskelig å erobre. Små
enheter av finske skisoldater drepte tusenvis av russiske styrker. Omsider
måtte også Finland kapitulere.
Overenskomsten med Hitler så ut til å fungere perfekt for russerne. Men
Hitler likte ikke kommunismen. Han ville erobre Øst Europa for å skaffe nye
områder for den tyske befolkningen. 22. juni 1941 gikk 3 millioner tyske
soldater til angrep på Sovjet. Angrepet fikk navnet Operasjon Barbarossa.
Angrepet kom som en total overraskelse på Stalin. Allerede i april hadde Stalin
fått en advarsel om et forestående angrep av den russiske spionen Richard
Sorge. Tyskerne angrep langs en 160 mil bred front. Mesteparten av det
sovjetiske flyvåpenet ble slått ut allerede den første dagen.
Livet gikk som vanlig i Moskva før nyheten om angrepet ble kjent klokken
12.00. Det var utenriksminister Molotov som på russisk radio fortalte nyheten
til folket. Stalin hadde i sinne og fortvilelse stengt seg inne på kontoret
sitt. Det tok tolv dager før han kom ut igjen. 3. juli holdt han en tale der
han appellerte til russisk patriotisme. I Russland kalles Andre verdenskrig for
Den store patriotiske krig.
I de områdene som tyskerne erobret drepte NKVD fangene sine før de selv
flyktet østover. Tyskerne erobret i begynnelsen Sovjetunionen med en fart på 80
km om dagen. I Ukraina ble de tyske soldatene tatt i mot som venner med brød og
salt. I årene like før, så hadde Ukraina blitt utsatt for en knallhard
tvangskollektivisering og hungersnød. Men Hitler så på slaverne og dermed også
ukrainerne som undermennesker. Han hadde planer om å sende store mengder
tyskere for å bosette seg i Ukraina.
Tyskerne sendte inn Einsatzgruppen som hadde som oppgave å drepe jøder,
kommunister og andre elementer. Tusenevis av ukrainere ble sendt til Tyskland
på tvangsarbeid.
I den første tiden hadde tyskerne stor militær fremgang. I oktober hadde
de erobret Ukraina og tyske styrker stod noen kilometer fra Moskva og
Leningrad. I Moskva var man grepet av panikk. NKVD brente arkivene sine og
Stalin sørget for skyte flere offiserer i det lille offiserskorpset som var
igjen etter utrenskningene på tredvetallet.
Men det var været som skulle stoppe den tyske militære framrykkingen. I
oktober begynte regnet å strømme ned. Det ble svært vanskelig for soldater og
kjøretøy å ta seg fram langs de gjørmete veiene. I november kom snøen og kulda.
Vinteren 1941 var den hardeste på manns minne. Kulda satte de tyske kjøretøyene
ut av spill. De tyske soldatene begynte å fryse i hjel. Soldatene var altfor
lettkledd. De var kledd for å føre sommerkrig. 28. november hadde tyskerne
mistet trekvart million mann.
Mens Den røde hær prøvde å holde tyskerne tilbake, arbeidet
industriarbeidere dag og natt med å demontere maskiner, pakke dem inn i kasser
og laste dem opp på jernbanevogner. Maskiner fra fabrikker i Moskva, Leningrad
og Kharkov ble sendt med tog til byer som lå øst for Uralfjellene. 10 millioner
arbeidere ble sendt sammen med maskinene.
Den røde hær gikk tidlig i desember til motangrep. Stalin hadde
opplysninger om at japanerne ikke ville gå til angrep på Sovjetunionen. Dermed
kunne russerne overføre store styrker fra Sibir til vestfronten. De gikk til
angrep med T 34 stridsvogner og små steppehester i 35 graders kulde.
Hitler ville erobre Leningrad. I september 1941 satte han i gang en
blokade av byen som skulle vare i 900 dager. Da blokaden ble opphevet , så
hadde 830 000 av byens innbyggere sultet i hjel eller blitt drept av tyske
bomber. Tre millioner mennesker var innesperret i byen. Andrej Sjadanov
organiserte forsvaret av byen. Om dagene arbeidet byens innbyggere i
fabrikkene, mens de om natten gravde skyttergraver. Utpå høsten mistet de
strømmen og matrasjonene falt under sultegrensen. Folk spiste hva som helst som
tapeter, husdyr og til og med mennesker. Utpå vinteren ble det anlagt en 30 km
lang vei over Ladogasjøen. Her kom det noen lastebiler over isen med forsyninger.
Bilene ble uopphørlig beskutt av tyske fly under framferden.
Mens Leningrad holdt på å sulte i hjel , så trakk Den røde hær seg
tilbake østover. De brente og ødela alt som de kom over slik at tyskerne ikke
skulle få nytte av det senere.
Hitlers viktigste mål for sommeren 1942 var å erobre oljefeltene i
Kaukasus. Men før han kunne erobre oljefeltene, så ville Hitler på død og liv
erobre Stalingrad. Noen av Hitlers generaler mente at dette var en svært dårlig
ide. Disse offiserene fikk sparken. Hitler omdirigerte store styrker til den
loslitte industribyen ved Volga. Dette skulle vise seg å være en av krigens
største taktiske tabber.
Stalingrad med sine 400 000 innbyggere strakte seg 40 km langs Volgas
vestbredd. General von Paulus gikk til angrep på Stalingrad med 400 000 tyske
soldater i et angrep som skulle vare i tre måneder. Kampene ble voldsomme.
Styrkene sloss om gate for gate, hus for hus. Lederen for de russiske styrkene
var general Vasilji Tsjuikov. Hans geriljakrigføring gikk tyskerne på nervene.
Mens Tsjuikov og von Paulus sine soldater sloss for livet inne i
Stalingrad, så samlet den russiske generalen Georgij Sjukov 12 armeer. Da telen
var hard, så begynte Sjukovs stridsvogner å rulle mot Stalingrad. Etter 4
dager var plutselig von Paulus tyske styrke omringet av store mengder
russiske soldater. Hitler forbød von Paulus i å gi seg . Men von Paulus måtte
gi seg etter ti ukers beleiring. Da hadde 200 000 tyske soldater dødd og 90000
mann ble tatt til fange.
Stalingrad ble et viktig vendepunkt under den andre verdenskrig. Men det
avgjørende slaget skulle utkjempes 6 måneder senere . Det store panserslaget
ved Kursk ble vunnet av general Sjukov. Med 1 300 000 soldater og 3500
stridsvogner slo han tyskerne. Tyskerne var betraktelig underlegne.
Et stort antall sovjetiske soldater kjempet på tysk side som
Hilfswillige. Dette var mennesker som kom fra Turkestan, Armenia, Nord Kaukasus
, Georgia, Azerbadsjan, Russland og Ukraina. 10000 ukrainere kjempet i
Galiciadivisjonen i Waffen SS. De avla en ed direkte til Hitler.
General Andrej Vlasov ble tatt til fange av tyskerne sommeren 1942. Han
ble satt til å lede en russisk Frigjøringsarme under tysk ledelse. Armeens
emblem var det russiske Andreaskorset. Smolensk-erklæringen gikk ut på å knuse
kommunismen, inngå fred med Tyskland og skape et nytt Russland.
Men Hitler mistet snart interessen for ideen. Vlasov fikk to dårlig
divisjoner til disposisjon. Da freden kom, så ble Vlasov tatt til fange av
amerikanerne. De overlot ham til russerne som skjøt ham umiddelbart.
Fra 1917 til 1933 ble befolkningen på Krimhalvøy halvert. 150 000
mennesker ble skutt eller tvangsforflyttet av kommunistene. Da tyskerne tok seg
inn på Krim henrettet NKVD en masse mennesker før de trakk seg tilbake. Den
røde hær jevnet alt med jorden under evakueringen av halvøya. Tyskerne kunne
dermed lett rekruttere 20000 tartarer som de sendte opp i fjellene for å jakte
på kommunistiske partisaner. Da russerne gjenerobret Krim i 1944 ble et stort
antall mennesker hengt i lysstopler og trær. Hele landsbyer ble jevnet med
jorda. Et stort antall krimtartarer ble sendt østover til Sibir med tog. Tusener
døde på togturen. Operasjonen ble ledet av NKVD- mannen Ivan Serov. Det var han
som ledet massedeportasjonene fra Østersjølandene i 1939 og evakueringen av
industrimaskiner fra Stalingrad i 1942. Også folk fra andre smånasjoner ble
sendt i all stillhet til Sentral Asia. Over en million mennesker ble sendt
østover for sin nasjonale skyld. Volgatyskerne ble sendt til Sibir og
Kasakhstan.
I 1944 gjennomførte russerne ti store offensiver som brakte Sovjetunionen
til seierens rand. De russiske soldatene ble fulgt av NKVD-soldater. Desertører
og unnalurere ble skutt med en gang. Sjukov sa han brukte straffebataljoner til
å rydde minefelt med føttene.
Da russerne rykket vestover, så ble de vitne til de omfattende
ødeleggelsene som landet deres hadde blitt påført av tyskerne. I Hviterussland
var hver fjerde innbygger drept og 250 landsbyer var jevnet med jorda. 25
millioner mennesker var hjemløse.
Seieren ble proklamert 9. mai 1945 da det russiske flagget ble heist på toppen
av riksdagsbygningen i Berlin. 20 millioner russere hadde mistet liver under
den andre verdenskrig.