Stalins
terror
Etter kulakkene, så var tiden kommet for å knuse de andre
opposisjonsgruppene i det sovjetiske samfunnet. I desember 1934 ble
partiformannen i Leningrad Sergei Kirov skutt og drept av en drapsmann. Stalin bar
kista, og oppkalte balletten i byen etter Kirov. Stalin forhørte selv
drapsmannen. Drapet var egentlig bestilt av Stalin selv.
En gruppe i kommunistpartiet hadde fått Kirov til å stille som rival til
Stalin i valget som generalsekretær i kommunistpartiet. Dette forslaget skulle
få Stalin til å utløse en heksejakt på virkelige og innbilte motstandere. 1108
av 1966 medlemmer av kongressen ble skutt. Våren 1935 ble tusenvis av
partmedlemmer sendt til Sibir beskyldt for å ha stått bak mordet på Kirov. En rekke
rettssaker ble holdt offentlig der de mistenktes tilståelser ble filmet og
senere vist i filmaviser. Alle erkjente skyld selv om tilståelsene virket
absurde. Stalin var paranoid og så fiender overalt. Tilståelsene ble påskyndet
med gummikøller, brekking av rygger og endeløse avhør.
Den neste store rettsaken ble holdt i januar 1937 mot en gruppe på 17
framtredende kommunister. De ble anklaget for å konspirere med Trotskij og
tyskerne. 20 000 mennesker var til stede for å høre Nikita Khrutsjov lese
opp dødsdommene.
Bare de mest berømte kommunistene ble framstilt i retten. Flesteparten
bare forsvant i det stille. Alle typer mennesker ble arrestert. Folk ble også
forfulgt i utlandet. Trotskij ble drept med isøks i Mexico. NKVD – offiserene
utførte arrestasjonene i løpet av natten i tiden mellom klokken 23.00 og 03.00.
Mange russere sov dårlig om natten i denne tiden og mange hadde ferdigpakkede
kofferter klare.
Stalin flyttet kontoret sitt til Kreml hvor han kunne arbeide
uforstyrret. Ofte arbeidet han til langt på natten. Fra 1937 til 1939 holdt han
ingen taler. Stalin arbeidet sammen med en liten mann ved navn Nikolai Jesjov
om å utarbeide lister på mennesker som skulle arresteres. Man tror at Stalin
utarbeidet 383 lister på 44000 mennesker som skulle arresteres. Millioner av
andre ble tatt hand om av underordnede.
Omtrent tusen forfattere ble drept, og tusen til overlevde helvete i
leirene. Musikere, kunstnere og filmregissører ble også sendt til leirene i
øst.
Det var angiveri som var drivkraften i utrenskningene. NKVD hadde et
enormt nettverk av angivere. Det fantes millioner rundt om i landet. Mange
måtte drive med angiveri for selv å unngå å bli arrestert. En kvinne i Kiev
angav 8000 mennesker. De aller fleste av dem døde. De som ble arrestert måtte
gjennomgå kraftig tortur for å komme med nye navn. De fikk ikke sove, de ble
banket opp og sperret inn i bur. I 1937 holdt systemet på å bryte sammen fordi
så mange mennesker hadde blitt sperret inne. Klostre og badehus ble også tatt i
bruk som fengsel.
De militære ble neste bytte. 11. juni 1937 ble ledelsen i Den røde hær
slept inn i en rettssal og fratatt sin militære rang. De ble anklaget for
å ha spionert for tyskerne og skutt. Alt skjedde bare i løpt av 18 timer. I
løpet av de følgende månedene ble 50000 offiserer i Den røde hær utrensket.
De som ikke ble drept, ble sendt til leirene i GULagimperiet. Den verste
leiren var gullgruvene i Kolyma. Her var det svært kaldt, arbeidet var et
uutholdelig slit, lite mat og dårlige klær. De som var syke eller for svake til
å arbeide, ble skutt av NKVD-soldater.
Mot slutten av 1938 holdt det russiske samfunnet på å gå i stå. Nesten
halve den voksne bybefolkningen hadde havnet i arkivene til NKVD. Industrien
manglet fagfolk. Etter hvert ebbet terroren ut. Gjennomsnittstallet på fanger
som satt i leirene under Stalins terror var åtte millioner. Man tror at
stalinismen drepte 20 millioner russere.
Kommunistene hadde ulike navn på det hemmelige politiet opp gjennom årene
– OGPU, NKVD, NKGB, MGB, MVD og KGB. Det var Lenin som egentlig etablerte Den
røde terroren. Det var Lenin som la ned grunnsteinen til GULagarkipelaget.