Nikita Khrustsjov.

Khrustsjov ble født i nærheten av Kursk i 1894. Som barn var han gjeter. Da han var femten år, flyttet familien til en liten gruveby i Dombassområdet. Her forsøkte Khrustsjovs far seg som gruvearbeider. Sønnen fikk seg jobb som mekaniker på en fabrikk.

16 år gammel ble han kommunist. Han ledet en streik på fabrikken hvor han arbeidet, men han fikk sparken i 1912 da streiken ble knust. Han ble svartelistet, og han hadde problemer med å få seg arbeid. Etter februarrevolusjonen meldte han seg inn i kommunistpartiet, og han ble leder for metallarbeiderforbundet.

Under borgekrigen sloss Khrustsjov som politisk kommisær i sør. Kona døde av tyfus i 1921. Etter borgerkrigen ble Khrustsjov partiorganisator for 16 kullgruver. I 1925 deltok han på den 14. partikongressen i Moskva. Etter hvert studerte han ved Industriakademiet i Moskva. Stalins kone studerte også her. Det førte til at Khrustsjov deltok ved flere familiemiddager hos Stalin.

 

Nikita Khrustsjov

I 1934 ble han medlem av Sentralkomiteen og leder for kommunistpartiet i Moskva. Khrustsjov overlevde Stalins utrenskninger og han ble partisjef i Ukraina i 1938. Da tyskerne angrep Polen i 1939 var han opptatt med utrenskninger og tvangskollektivisering i Ukraina.

Den andre verdenskrig var en god tid for Khrustsjov. Han var politisk kommisær ved Stalingrad. Han ble sittende som øverste leder i Ukraina.

Etter Stalins død var Beria Khrustjovs største motstander. Beria foreslo at Malenkov skulle bli statsminister. Malenkov gjengjeldte forslaget med å utnevne Beria til sjef for det hemmelige politiet. Beria var liberal overfor nasjonalister i republikkene og reformvennlige i Øst Tyskland. Han likte ikke kollektivbrukene og Beria vil søke avspenning med Vesten.

Da Øst Berlin brøt ut i opprør 17. juni 1953, så ble Beria sendt til byen for å slå ned oppøret.

10. juni ble det holdt et ekstramøte i Presidiet i Kreml. Khrustsjov sikret seg Malenkovs støtte. Da Beria kom tilbake til Moskva ble han arrestert av Sjukov. Berias tilhengere ble arrestert og noen ble skutt.

Det ble arrangert en hemmelig rettssak mot Beria. Han ble anklaget for arbeid for utenlandsk etterretning, terroristmord og en rekke komplotter. Han fikk ikke noen forsvarer. Beria ble dømt til døden og skutt.

Nå begynte reformene. Mange av dem som havnet i GULag – leirene ble satt fri og renvasket. Kreml ble åpnet for publikum.

I 1955 måtte Malenkov gå av som statsminister. På et lukket møte under den 20. partikongressen 25. februar 1956 rettet Khrustsjov en flengende kritikk mot Stalins regjeringstid. Han sa at det var Stalin som fikk drept Kirov. Han fortalte om arrestasjonene og utrenskningene. Khrustsjov gav også Stalin skylden for katastrofene i begynnelsen av Operasjon Barbarossa.

Like etter denne talen ble tusenvis av mennesker satt fri fra leirene. Men talen til Khrustsjov skulle også utløse et opprør i Ungarn høsten 1956. 23. oktober marsjerte tusenvis av ungarere gjennom Budapest. På parlamentplassen brente de tusenvis av aviser. En statue av Stalin ble revet ned. Opprørerne tok raskt kontroll over landet. Politistasjoner ble stormet. Khrustsjov beordret stridsvogner inn i Ungarn. 4. november angrep russerne Budapest. De ble møtt av molotovcoctails. Statsminister Imre Nagy blir arrestert og senere hengt.

For å berolige befolkningen hjemme lovet Khrustsjov at Sovjetunionen skulle ta igjen USA når det gjaldt produksjon av kjøtt, melk og smør i løpet av fire år. Han vil dyrke opp 120 millioner mål jord i Kaukasus og Sibir. Khrustsjov ville dyrke mais. Tusenvis av uerfarne ungdommer tok seg arbeid på de nye kollektivbrukene. De manglet både utstyr og erfaring. Jorda var tørr og skrinn. På seks år ble det pløyd opp 600 millioner mål jord. Det var kommunister som ledet brukene. De hørte ikke hva landbruksekspertene hadde å si. Dyr ble stjålet for å oppfylle produksjonskvotene. Ved ikke å la jorda ligge brakk, så førte det til at ugress kvalte kornet. Man manglet plantevernmidler. Tørke ødela store landbruksområder. Dette førte til at matvareprisene steg. Noen steder demonstrerte folk mot de høye matvareprisene.

Det skulle bli lettere for russerne å sende opp en rakett i verdensrommet enn å skaffe befolkningen mat. Den første raketten ble sendt opp allerede i 1947. Den var bygd etter mønster av en tysk V2-rakett. Verdens første satellitt ble skutt ut i verdensrommet i 1957. Den fikk navnet Sputnik. Samme år ble en satellitt med hunden Laika sendt opp i rommet. I 1959 greide Lunik å lande på månen. I 1960 gikk et sovjetisk romskip i bane rundt jorda. I 1961 ble Juri Gagarin som det første mennesket skutt opp i verdensrommet.

I 1960 fløy amerikaneren Gary Powers et U2 fly på tokt over Sovjetunionen. Det var på vei fra Pakistan til Norge, og det fløy i 20000 m høyde. Flyet ble skutt ned av en SAM-rakett over Sverdlovsk. Powers hoppet ut i fallskjerm , og ble etter kort tid arrestert av russisk politi.

Khustsjov fikk et godt forhold til Cubas leder Fidel Castro. Til å begynne med fikk cubanerne vanlige våpen av russerne. 14. oktober 1962 fløy amerikanske spionfly over Cuba. Da de kom hjem, så kunne de se noe på fotografiene som lignet på utskytningsbaser for atomraketter i San Cristobal regionen. Utenfor kysten av Cuba nærmet sovjetiske lastskip seg med noe som lignet atomraketter ombord. 17. oktober hadde president Kennedy sikre bevis på at det fantes kjernefysiske raketter på Cuba.

22. oktober fortalte Kennedy om den sovjetiske rakettoppbyggingen på fjernsyn. Kennedy kunngjorde en flåteblokade av Cuba. Hvis de russiske lasteskipene ikke vendte tilbake til Sovjet, så ville de bli bordet av amerikanske krigsskip. Amerikanske bombefly og raketter var gjort klare til et angrep på Sovjet. Amerikanske styrker var satt i rød beredskap. Khrustsjov hadde feilberegnet. Han trakk tilbake rakettene. Castro ble meget forbannet over denne feigheten.

 

Sovjetisk skip med raketter på vei mot Cuba.

Khrustsjov sørget for å få flyttet Stalins lik ut av mausoleet og til en annen plass i Kreml. Store mengder betong ble fylt rundt kista. Flere tusen stedsnavn, elver, vann, kollektivbruk , byer og fabrikker ble omdøpt. Stalingrad ble døpt om til Volgograd. Nå fulgte det en strøm av romaner, memoarer, historier og artikler som fortalte om livet i leirene. I 1957 ble romanen Doktor Zhivago smuglet ut til Vesten. Boka var skrever av Boris Pasternak. Pasternak fikk Nobelprisen et år senere samtidig som han ble utstøtt av den russiske forfatterforeningen. Noen år senere kom Aleksander Solsjenitsyns roman En dag i Ivan Denisovitsj liv. Den handler om livet i en russisk fangeleir.

Khrustsjov sparte seg for ingen anstrengelser når det gjaldt å undertrykke kirken og modere kunst. Tusenvis av kirker ble stengt.

Jordbruket stagnerte. Planleggingen som virket godt for tung og forsvarsindustri, kjørte seg fast når det gjaldt forbruksvarer. Folk begynte å bli misfornøyde. Leonid Bresnjev arbeidet i kulissene for å fjernet Khrustsjov. Presidiet avsatte han i april 1964. De begrunnet det med Khrustsjovs lettsindige planer, hastige konklusjoner, overilte beslutninger og handlinger basert på ønsketenkning.

Khrustsjov ble ikke skutt. Han fikk beholde leiligheten inne i byen, landstedet, livvakter , tjenere, en gammel bil og 400 rubler i måneden.

Hovedsiden