Etterkrigstid.
Det fulgte ingen avspenning med det å vinne andre verdenskrig for
russerne. Etterkrigsårene var en meget hard tid. De store byene var ødelagt av
krigshandlinger. Også landsbyene var lagt øde. Familier i hele det vestlige Russland
bodde i huler og skur.
Rasjonene var på sultenivå. Folk spiste kål, poteter og rødbeter. Ti år
etter krigen var kjøttrasjonene pr. person et kvart kilo kjøtt og 100 g fett i
uken. De statlige matvareprisene steg. Mange mistet sparepengene sine da
rubelen ble devaluert i et forsøk på å stoppe svartebørshandelen.
Arbeidsdagen var 10 – 12 timer seks dager i uken. Myndighetene
prioriterte tung og forsvarsindustrien. Skulk og drikking på jobben førte til
ti års opphold i fangeleirene.
De russiske fangene som overlevde oppholdet i de tyske fangeleirene ble
umiddelbart sendt til GULag. Stalin var redd for at de hadde blitt utsatt for
utenlandske inntrykk. Sovjeterne ble truet til å sende tilbake kollaboratører,
ukrainere og kosakker som hadde kjempet på tysk side. Da disse folkene kom
tilbake til Odessa, så ble de skutt umiddelbart i noen skur like bak havnen.
Avisene ble sterkt sensurert. Marskalker og generaler forsvant ute av
syne. Sjukov fikk tildelt en ubetydelig kommandopost ute i provinsen.
Beria gjennomførte omfattende utrenskninger av kommunistpartiet i
Leningrad. Stalin mente at det hadde blitt for selvstendig. Stalin var rammet
av forfølgelsesvanvidd.
Både amerikanerne og britene var skeptiske til Sovjetunionen. De var
redde for at russerne skulle starte en ny krig. Den startet i mars 1947. Da kom
Trumandoktrinen som gikk ut på at USA skulle stanse all kommunistisk ekspansjon.
Denne tesen skulle dominere verdenspolitikken i førti år.
Fire måneder senere ble CIA opprettet. Med hjelp av Marshallplanen fikk
de vestlige landene amerikansk hjelp til å bygge opp sine land. Marshallplanen
nøytraliserte det franske og italienske kommunistpartiet.
I Øst Europa var det Den røde hær som satt med makten. I Øst Tyskland ble
maskiner og mennesker sendt østover og montert på fabrikker i russiske
industribyer. Opelfabrikkene ble sendt til Moskva. Her trillet Opelene ut fra
samlebåndene som Moskvitsj.
Polen , Øst Tyskland, Romania , Bulgaria og Tsjekkoslovakia ble over
natten omgjort til kommuniststater. Russerne tok i bruk deportasjoner,
ydmykelser, folkefronter, forvisninger og valgfusk for å få til dette. Den
tsjekkiske utenriksministeren Jan Masaryk ble i 1948 drept av russiske agenter.
I juni 1948 satte russerne i gang en blokade av Vest Berlin.. Alle veg,
jernbane og elvestrekninger til Berlin ble stengt av russerne. Dette var et
dristig sjakktrekk av Stalin. Russerne hadde riktignok store troppstyrker, mens
amerikanerne hadde atombomben. Amerikanerne ville ikke nøle med å slippe
atombomber over Moskva og Leningrad hvis russerne erobret Berlin. Berlin fikk
fløyet inn forsyninger med hjelp av amerikanske fly. Stalin stanset blokaden i
mai 1949.
Østeuropere ble sendt til Sibir for å arbeide i gruver og
tømmerhoggerleirer. 300 000 baltere ble sendt østover.
I løpet av kort tid utviklet russerne atombomben. De tok i bruk spioner
for å få tak i opplysninger fra amerikanerne . Mye av forskningen i Sovjet
foregikk i laboratorier i fengslene. Beria var mannen som fikk i oppdrag å
utvikle den russiske atombomben. Prosjektet ble kalt Borodino. Slavearbeidere
utvant uran fra gruver i Sentral Asia. Mange av dem døde under denne
utvinningen. Borodinoprosjektet rådde over et stort nettverk av gruver,
fabrikker, prøvefelt og flyplasser. 29. august 1949 detonerte russerne en
atombombe i Kasakhstan. Amerikanske fly samlet inn radioaktive prøver fra
atmosfæren som beviste det. I løpet av kort tid ble det også utviklet en
Hydrogenbombe under ledelse av Andrej Sakarov. Store ressurser ble pøst inn i
dette utviklingsarbeidet. Dette gikk ut over den vanlige russers levekår.
Stalin levde et merkelig liv. Portrettet av ham hang overalt. Da han
fylte 70 år, så brukte avisen Pravda alle sidene for å omtale han. Da han
kjørte gjennom Moskva, så ble all trafikk stanset . Når han reiste med toget,
så fikk ikke folk gå inn på stasjonene som toget hans passerte. Etter 1951
reiste han bare til datsjaen sin utenfor Moskva. Her var han strengt bevoktet.
På datsjaen sin hadde han fyllekuler sammen med Malenkov, Beria, Bulganin og
Khrutsjov. Han likte å se dem bli fulle, og han beordret dem til å danse for
ham i fylla. I januar 1953 ble det avslørt at ni leger i Kreml hadde planer om
å drepe Stalin. Man hevdet at de samarbeidet med jødene.
28. februar 1953 hadde Stalin en kjemperangel sammen med de fire
kompisene. Neste morgen ble han funnet bevisstløs på soveværelset sitt. Stalin
hadde hatt en hjerneblødning og han døde fire dager senere. Liket lå på
paradeseng i Søylehallen i Kreml. Svære køer stod utenfor hallen for å se på
liket. Da det ble kjent at Stalin var død i GULag-leirene, så brøt det ut
opprør.