Handel.

Væreierens viktigste inntektskilder var oppkjøp og bearbeiding av fisk. Fisken ble hengt opp eller tørket som klippfisk. Fisken ble solgt til kjøpmenn i Bergen.

Det ble også produsert tran på Gjæslingan. I 1878 bygde familien Brandtzæg et trankokeri på Heimværet. Før lagde fiskerne råtran av leveren.

Råfisken solgte fiskerne til væreieren eller til oppkjøpere nede på havna.

Væreieren hadde også store inntekter fra butikkdriften. I væreierhuset på Flatholmen var det butikk. Her ble det solgt proviant og utstyr til fiskerne. Man fikk handle på bok mot at fiskeren solgte fangsten til væreieren for gjeldende pris. Det var også en manufakturforretning i fiskeværet. I sesongen arbeidet det 16 ekspeditører i de to butikkene. En urmaker holdt også til på øyene i havgapet. Tilreisende kramkarer leide også lokaler av væreieren. Det kunne være urmakere, skreddere, bokhandlere osv.

Det var mangel på kontanter for mange av fiskerne. Væreieren utrustet mange av fiskerne med redskap og proviant mot at de leverte fisken til væreieren mot en fast pris. Ofte ble det priskrig mellom væreieren og tilreisende oppkjøpere. Da steg prisene. Hvis det var store fangster falt prisene. Væreieren og oppkjøperne brukte å møtes for å diskutere prisene.

Mange kramkarer oppsøkte fiskerne i sesongen . Disse karene solgte varer av tvilsom karakter og med lav levetid.

Hovedsiden