Sikkerhet.
I april 1859 ble det holdt et møte mellom væreier Mesterlin og
rorbueierne. Da ble det bestemt en Gjæslingelov med 7 paragrafer. Den gikk ut
på setting og trekking av bruk, helligdagsfredning, orden i fiskeværet m.m. Det
ble også fastsatt bøter for overtredelser. Foran hver sesong møttes væreieren
og rorbueierne for å diskutere lov og orden i været. Det bidrog til å fjerne
eventuell misnøye. I 1877 begynte den første oppsynsmannen på Gjæslingan.
Tilsynsmenn ble valgt for å være oppsynsmannens representanter ute på feltet.
Vakker utsikt
Rundt 1870 årene begynte rutebåtene å gå over Folla. Dermed ble det bruk
for fyrlys. I 1875 begynte man å bygge en fyrlykt på Haraldsøykråka ved Sør
Gjæslingan. Det var vanskelig å bygge fyret. Brakka som var satt opp for
arbeiderne ble flere ganger feid på sjøen av uværet. Men i oktober 1877 hadde
man lykkes i å sette opp fyret. Fyret skulle være et familiefyr.
Det var ikke ufarlig å bo på dette fyret fordi sjøen skylte over huset på
fyret når det blåste storm. I 1896 druknet postføreren. I 1902 ble det bestemt
at bare mannfolk skulle bemanne fyret.