En dag under vinterfisket.

I 1931 var fisket godt på Sør Gjæslingan, samtidig som det var dårlig fiske i Lofoten. Det kom båter helt fra Finnmark og Møre. Det deltok 3568 fiskere på 942 båter det året. De fisket opp 8017 tonn skrei. I tillegg lå 150 oppkjøpsfartøyer ute på havna. Disse båtene var med på å presse opp prisen.

Høvedsmennene studerte tidlig om morgenen værvarslingsmasta på Nakken om dagen skulle bringe godt vær eller storm. Oppsynsmannen heiste opp det røde signalflagget på Nakken klokken 07.30. Dermed dro flåten ut i samlet flokk til feltet. Deretter spredte de seg.

Havet var inndelt i felt. Det vart felt for garn, line og juksa. Garnbåtene kunne dra i land 20-30 garn. Da de hadde gjort det, dro de til Sør Gjæslingan for å selge fangsten. Det gjaldt å komme først. Linebåtene kom som regel inn sist. De skulle i tillegg egne linene før dagen var omme.

Fisken ble solgt til oppkjøpsbåtene eller på bryggene. Fiskene ble talt opp før høvedsmannen fikk pengene sine. Så rodde de båtene opp mot berget og fortøyde dem der. Oppsynsmannen sørget for at det var fri ferdsel mellom båtene. Så ble båten og vottene vasket.

Utsikt utover Gjæslingan.

Karene tuslet tilbake til rorbuene, lagde seg mat og tok seg en lur. Nå lyste det fra alle rorbuene. På bryggene ble det sløyet og saltet fisk. Guttunger skar ut tungene på skreien.

Skreien ble så hengt opp på guanohjeller. Trandamperiet produserte tran i store mengder, men lukten var ikke videre god.

På butikken var det travelt. Ofte holdt de oppe til midnatt. På postkontoret fikk fiskerne brev fra familien. Lineegnerne arbeidet til langt på natt. Det ble noen timers søvn før en ny arbeidsdag tok til.

14. april var som regel fisket på Sør Gjæslingan over. Da tuslet en del fiskere opp mot butikken for å gjøre opp gjelden for olje, agnsild, snøre, angler, snus osv. Ofte ble det ikke så stor fortjeneste når gjelden var betalt. Kokka måtte også betales.

Hovedsiden