Fiskerne.
Det var fiskere fra Helgeland og Namdalen som utgjorde storparten av de
som drev fiske utenfor Sør Gjæslingan. Men hvis fisket var godt, så kom det
også fiskere fra Finnmark, Troms og fra Mørefylkene. I 1931 var det 3568 registrerte
fiskere på Sør Gjæslingan.
I begynnelsen av 1900 tallet kom skreien sigende inn på Folla i enorme
mengder. Sør Gjæslingan ble dermed det viktigste fiskeværet på
Trøndelagskysten. Hit kom det fiskebåter fra hele landet – Bindalsfæringer,
Åfjordbåter, Listerbåter og Møreåttringer. Dessuten kom det også mange
oppkjøpsbåter.
Sjark.
Fiskerne hadde et hardt yrke. Derfor ville de ha et godt forhold til Gud.
På Kjerkøya ble det reist et kapell av fiskere som kom fra Vefsn, Helgeland og
Namdalen. Presten i Fosnes holdt gudstjeneste 2-3 ganger i løpet av sesongen.
Skårungen var en førstereisgutt i fiskeværet. Det var for
de fleste første vinteren etter at de hadde blitt konfirmert. Skikken var at
skårungen skulle spandere en skikkelig fyll for de andre karene i fiskelaget.
Denne festen kunne være av det virkelig tøffe slaget. Gutten selv kunne drikke
alkoholfritt, men sparte han på brennevinet til de andre karene, så lå han
skikkelig tynt an. Da ble alt han eide strødd med dun og sjøstøvlene ble
tjærebredd.