Motstandskamp
Den som skulle trekke til seg norsk motstand var Vidkun Quisling. Han var
forhatt i det norske folket etter kuppet han foretok 9. April 1940. 25.
september forbød tyskerne alle andre partier utenom Nasjonal Samling. Ensrettingen
av det politiske liv var et faktum. Etter hvert begynte motstanderne av det
tyske okkupasjonsstyret å organisere seg. Kretsen og Koordinasjonskomiteen
ledet an i holdningskampanjen mot tyskerne.
Folk som hadde deltatt i kampene om Norge, folk fra skyttervesenet,
idrettsfolk osv. organiserte seg i militære grupper. Til å begynne med drev de
med militær etterretning. Disse gruppene ble etter en tid organisert i Milorg
som høsten 1941 ble anerkjent av Londonregjeringen. Milorg delte landet inn i distrikter.
Medlemmene skulle være geriljasoldater som skulle delta i frigjøringen av
Norge.
Det britiske Special Operation Executive sendte folk fra Kompani Linge på
sabotasjeaksjoner i Norge. Milorg likte ikke det. Men etter hvert så begynte de
to organisasjonene å samarbeide. De to siste årene av krigen forsynte SOE
Milorg med instruktører og våpen.
Samarbeidet mellom Utefront og Hjemmefront var i begynnelsen av krigen
svært dårlig p.g.a. dårlig kommunikasjon og mistenksomhet. Disse problemene ble
omsider løst.
Det var også uenighet mellom den sivile og militære delen av
Hjemmefronten om hvordan kampen mot tyskerne skulle føres. Den sivile delen
ville føre holdningskampanjen videre, mens den militære delen ville utføre
sabotasjeaksjoner mot tyskerne. I 1943 ble de enige om en felles strategi.
Det siste året fikk Milorg store mengder militært utstyr fra
Storbritannia sluppet ned fra fly. Til å begynne med så ble det fraktet inn
våpen til Norge med Shetlandsgjengen. De fraktet inn våpen med fiskeskøyter og
senere med motortorpedojagere. Etter invasjonen i Normandie i 1944, så foretok
britiske og amerikanske fly 700 vellykkede flyslipp over Norge. Containere med
våpen , ammunisjon, uniformer, mat og medisinsk utstyr ble sluppet ned til
Milorg.
200 agenter ble sluppet ned i fallskjerm i løpet av krigen. Men disse
raidene hadde sin pris. 30 fly styrtet eller ble skutt ned og over 200
mennesker omkom. Antallet sabotasjeaksjoner økte. Fram til 1944, så rammet de
fleste sabotasjeaksjonene her i landet store industrianlegg. De 2 siste årene
ble det gjennomført omfattende aksjoner mot skip, jernbaner, bensin og
oljelagre, kontorer og industri.
Den mest kjente sabotasjeaksjonen på norsk jord under krigen var
sprengningen av tungtvannsanlegget på Vemork. Tyske vitenskapsmenn framstilte
tungtvann på Rjukan som kunne brukes i framstillingen av en tysk atombombe. 27.
februar 1943 klarte 9 norske sabotører å sprenge 500 kg tungtvann i luften. Tre
måneder senere , så var tyskerne i gang med å produsere tungtvann igjen. 19.
februar 1944 klarte sabotører å senke ferja Hydro med 600 kg tungtvann om bord.
En strøm av norske flyktninger rømte til Sverige og Storbritannia. De gav
viktig informasjon om tyskernes gjøremål til norsk og britisk
etterretningsvesen.
Noen av flyktningene fikk opplæring i etterretning og ble sendt tilbake
til Norge som spioner. Folk som arbeidet på tyske anlegg fortalte til
etterretningen om den tyske byggeaktiviteten. Agenter med radiosendere ble
sendt inn i landet med oppdrag å kartlegge tysk skipsfart på norskekysten.
Andre motstandsgrupper sendte informasjon med båt til England eller med
kurerer til Sverige. Russerne sendte inn spioner med radio som skulle kartlegge
tysk skipsfart på Finnmarkskysten. På et tidspunkt var det 50 spioner langs
kysten som observerte tysk skipsfart og som sendte rapporter over radio til
London. Vinteren 1941 fikk disse spionene i oppdrag å holde øye med de store
tyske slagskipene som holdt til i Trondheimsfjorden, Alta og Bogen. Disse
skipene var en trussel mot alliert skipsfart. På slutten av krigen drev ca 5500
personer utover landet med etterretning.
Det militære hovedkvarteret mottok ca 5600 telegram fra radiosendere i
Norge. 20 000 rapporter og et stort antall fotografier kom til England, og de
beskrev Wehrmachts aktiviteter. Disse opplysningene ble brukt da de allierte
skulle utarbeide planene om frigjøringen av Norge.
Tyskerne satte store ressurser inn for å knekke disse
etterretningsgruppene.100 mennesker ble henrettet, 1000 ble arrestert og 1000
personer måtte flykte til utlandet.