Veien til fred.

Den sivile ledelsen hadde i 1943 møter med regjeringen i London om viktige spørsmål i overgangen mellom krig og fred. Regjeringen arbeidet for å sette i verk en invasjon som skulle frigjøre Norge. Den sivile ledelsen ville oppnevne pålitelige folk som skulle erstatte nazister som hadde embeter i kommune, fylkes og statsadministrasjonen. Dette kaltes oppnevnelsesprinsippet.

Det var SHAEF som utarbeidet retningslinjer for hvordan invasjonen i Norge skulle utføres. SHAEF var de alliertes øverste militære ledelse. Utefronten kunne mønstre 20000 mann i en invasjon av Norge og i Sverige stod 12000 politisoldater klare til å delta i en frigjøring av Norge. I april 1945 stod norske avdelinger i utlandet klare til å delta i en invasjon. Milorg skulle også bistå under frigjøringen.

SHAEF - emblemet

Soldater fra kompani Linge lærte opp soldater fra hjemmefronten. De hadde med seg våpen og utstyr fra England og lærte opp hjemmefrontsoldatene i våpenbruk og sabotasje. Kompaniet ble grunnlagt av kaptein Martin Linge. Han falt dessverre i commandoraidet på Måløy i 1941. De ble med som tolker og kjentfolk i commandoraidene mot Lofoten og Måløy i 1941. Senere drev de med sabotasjeaksjoner i Norge hvor Tungtvannsaksjonen på Rjukan er den mest kjente. 530 nordmenn gjorde tjeneste i kompani Linge i løpet av krigen.

Det ble holdt møter mellom hjemmefront og utefront i Sverige i 1943-44. Møtene resulterte i Septemberdirektivet. Hjemmefronten skulle drive med beskyttelse og avverging under frigjøringen og i ventetiden. Spesielt viktig var det at tyskerne ikke ødela havner, kraftverk og kommunikasjoner. Hjemmefronten satte av 19000 mann til denne jobben. Hjemmefronten hadde seks mål for frigjøringen av Norge og det var at Norge skulle bli fritt og uavhengig. Demokratiet skulle gjenopprettes. Alle tyske lover og forordninger skulle oppheves. Alle politiske fanger skulle frigis. Medlemmer av NS eller folk som hadde samarbeidet med okkupasjonsmakten skulle arresteres. Det skulle utarbeides en vidsynt politikk for framtiden.

I april 1945 ble det gitt ordre til Milorg om å slutte med all sabotasje. Dette bidro til at tyskerne ødela svært lite i Norge på slutten av krigen.

I Matrefjellene nord for Bergen og i Eggedalsfjellene i Buskerud kom soldater fra Hjemmefronten i kamp med tyske tropper. Tyskerne mistet 150 mann i disse trefningene og nordmennene mistet 12 mann. Det siste halve året foretok tyskerne et stort antall razziaer for å få tak i folk som var med i Hjemmefronten.

Aksjonene kunne være tilfeldige og uten plan eller at man opererte etter navnelister. I 1944 ble det foretatt razziaer i Hønefoss, Jevnaker, Bjerkreim i Rogaland, flere steder i Østfold, Buskerud og i Vassfaret. Folk ble satt fri eller sendt til Grini.

Tyskerne i Norge valgte å kapitulere i begynnelsen av mai 1945, men sterke krefter arbeidet også for å kjempe videre. Natten mellom 7. og 8. mai ble det holdt møter mellom lederen av Milorg og en tysk offiser i kjelleren på KNA-hotellet i Oslo. De diskuterte hvordan man skulle hindre konflikter og sikre ro og orden ved en kapitulasjon. Allerede dagen etter skulle hjemmefrontsoldater tre fram. Ca 45000 mann skulle arrestere medlemmer fra NS og hindre sivilbefolkningen fra selvtekt. Det vil si at de skulle hindre sivilbefolkningen fra å drepe eller lemleste folk som hadde samarbeidet med tyskerne. 14. mai kom representanter fra regjeringen til landet og tok over styret av Norge.

Hjemmefrontledelsen la ned sine verv og sin virksomhet. 10. mai 1945 stod det 327393 tyske soldater på norsk jord.

Norske soldater i Sverige under krigen.

Våre naboland Sverige og Danmark gav betydelig humanitær hjelp til Norge under krigsårene. Allerede høsten 1941 begynte Den norske damekomite i København å sende gavepakker til nordmenn som trengte det. Det ble sendt varepartier som kunne brukes til suppe for skolebarn, syke og politiske fanger. Det ble sendt 32716 tonn matvarer til Norge fra Danmark under de siste fire okkupasjonsårene. Det ble gitt såkalt svenskesuppe til skolebarn under krigen. Den ble kokt på havregryn, tørrmelk, sukker og vann. Den ble brakt til skolen i store spann og øst opp i blikkrus som elevene hadde med seg. Det var frivillige damekomiteer og menighetsråd i Den svenske norgeshjelpen som stod bak dette hjelpearbeidet. I 1944 ble det daglig delt 115000 porsjoner suppe til norske skoleelever på 987 matsentra rundt om i landet.

Hovedsiden