På slutten
Våren 1927 lå det hauger med arbeid og ventet hjemme på Polhøgda. Det var
ikke arbeidsmengden som bekymret Nansen. Det var at det var så lite tid til
disposisjon. Det var mye vitenskapelig arbeid som var ugjort. Likevel tok han
seg tid til å skrive flere bøker som ble bestselgere. I 1920 gav han ut
"En ferd til Spitsbergen" som handlet om seilasen med Veslemøy til
Svalbard i 1912. I 1924 kom "Blant sel og bjørn" ut. Denne boka
handlet om den første turen med Viking til Nordishavet. I 1928 omarbeidet han
"På ski over Grønland".
I 1928 og 29 opplevde Nansen flere varsler om at helsa ikke var så god. I
februar 1930 ferierte Nansen på Geilo. Han måtte avbryte ferien på grunn av
sterke smerter i foten. Han oppsøkte lege. Doktoren fant ut at Nansen hadde
dårlig hjerte og muligens blodpropp i foten. I april ble Nansen bedre. Han
gjenopptok det vitenskapelige arbeidet på sengen.
Men 13. mai 1930 døde Nansen på verandaen på Polhøgda. Han hadde nettopp
drukket te sammen med sønnen Odd og svigerdatteren Kari.
Fire dager senere på selveste 17. mai ble Nansens kiste plassert på
trappen til Universitetets aula. Barnetoget gikk forbi i stillhet. Klokken
13.00 ble to skudd avfyrt på Akershus festning. Et sørgetog fulgte kisten opp
til krematoriet i Sørkedalsveien. Nansen ble gravlagt i hagen på Polhøgda.