Nye
oppgaver.
Utover høsten arbeidet Nansen med boka om Framferden. Den ville bli
trykket i store opplag og bli gitt ut i mange land. Men han måtte ordne en del
ting før han kunne komme i gang
med skrivingen. Fram måtte legges i opplag, mannskap måtte få lønningene
sine, regnskapet ordnes og forskere måtte få det vitenskapelige materialet som
var samlet inn på ferden.
Det var vanskelig å få arbeidsro. Folk og media ville snakke med han om
Framekspedisjonen. Til slutt måtte han stenge seg inn på arbeidsrommet sitt.
Det ble liten tid til å være sammen med familien og kona Eva. Det var en
alvorlig belastning på familielivet.
Omsider fikk Nansen ferdig boka si. Den ble trykt i store opplag og gitt
ut på en rekke språk.
8. februar 1897 dro Nansen til London på en foredragsturne som skulle
omfatte Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Danmark. Kona Eva ble med på
denne turneen.
Nesten hver kveld ble det festmiddager og gallaforestillinger. Turneen
varte i 2 måneder.
Da han kom hjem begynte Nansen å arbeide med den vitenskapelige siden av
Framekspedisjonen. 1. juli ble Nansen utnevnt til professor i Zoologi ved
universitetet i Oslo.
Havforskning.
Nansen hadde begynt å interessere seg for havforskning. Han var en av
pionerene innen dette forskningsområdet. Han skulle vie store deler av livet
til denne vitenskapen.
Målingene på Framferden viste seg å være unøyaktige. Derfor konstruerte
Nansen en vannhenter og målere for strøm og saltholdighet. Våren 1897 kjøpte
han seg sitt eget private havforskningsfartøy Veslemøy. Høsten 1897 reiste
Nansen på en fire måneder lang foredragsturne til USA og Canada. Han hadde
nettopp fått sønnen Kåre. I USA samlet han fulle hus og tjente store penger.
Sydpolen?
Nansen begynte å sysle med planer om at han skulle være det første
mennesket til å nå Sydpolen. Han hadde planer om å ta seg fram til Sydpolen med
hjelp av gode skiløpere og trekkhunder. Men før han kunne dra til Sydpolen, så
måtte han gjøre seg ferdig med det vitenskapelige arbeidet som hadde med
Framferden å gjøre. Men da Nansen var ferdig med det vitenskapelige arbeidet
med Framferden, så var han engasjert med andre oppgaver innen havforskningen.
Turen til Sydpolen fikk vente. Dessuten hadde han bygd seg nytt hus. Godthaab
ble for lite. Polhøgda var et slottslignende hus på to etasjer.
Feriestedet.
Nansen kjøpt et stort skog og fjellområde ved Sørkjevannet mellom Numedal
og Telemark.
Her fikk familien Nansen et herlig feriested. Her tilbringte Eva og de
fem ungene mesteparten av somrene. Fridtjof Nansen var også i Sørkje i lange
perioder. Her fisket og jaktet han. Ofte dro han ikke til Oslo før den første
snøen hadde lagt seg på fjelltoppene.
Politikk.
Etter århundreskiftet hadde Nansen begynt å interessere seg for den
politiske situasjonen som Norge hadde havnet i. I 1814 inngikk Norge union med
Sverige. Etter hvert kom mange nordmenn til å mislike at svenskene prøvde å
styre Norge som en del av Sverige. Nansen ville at Norge skulle få føre sin
egen utenrikspolitikk og få opprettet egne konsulater i utlandet.
I 1904 fikk Norge opprette egne konsulater på den betingelsen at de var
underlagt den svenske utenriksministeren. Dette ville ikke den norske regjeringen
godta. Nansen mente at vi måtte gjøre noe eller gå ut av unionen.
I 1905 ble Christian Michelsen ny norsk statsminister. Han gjorde det
klart at Norge ville gå ut av unionen hvis ikke konsulatloven ble godtatt. Kong
Oscar godtok ikke den nye loven. 7. juni 1905 stemte et samlet Storting om at
Norge skulle gå ut av unionen med Sverige.
Svenskene satte som betingelse at det skulle arrangeres en
folkeavstemning over spørsmålet. Den ble holdt ut på høsten. Et overveldende
flertall av den norske befolkningen ville gå ut av unionen. I oktober 1905
bestemte den norske og svenske regjeringen seg for å oppheve unionen.
Spørsmålet nå var hvem som skulle bli ny norsk konge eller om vi skulle
ha en president i stedet. Nansen hadde hatt hemmelige samtaler med den danske
prins Carl allerede sommeren 1905. Statsminister Michelsen ba Nansen om å dra
til København for å overtale prinsen. Prinsen var ikke uvillig til å ta på seg
vervet som ny norsk konge. Men han krevde at det norske folk skule gjennomføre
en folkeavstemning der de bestemte om de skulle ha en konge eller president.
Det ble et stort flertall for konge. 18. november 1905 valgte Stortinget prins
Carl til ny norsk konge. En uke senere kon kong Haakon, dronning Maud og prins
Olav til Norge. Nansen og den nye norske kongen skulle bli gode venner.
London.
På slutten av 1905, så ble Nansen spurt om han ville bli ny norsk
ambassadør i Storbritannia. Nansen sa ja til jobben. Han var to år i London som
ambassadør. Han mislikte pompen og prakten som fulgte med jobben.
Havforskningen og planen om å nå Sydpolen ble skjøvet bort for godt.
I september 1907 var Nansen hjemme på Polhøgda på ferie. Han fikk besøk
av Roald Amundsen. Han ville låne Fram til en Sydpolsekspedisjon som han ville
gjennomføre.
Amundsen hadde planer om å ta seg fram til Sydpolen på ski og med hunder.
Amundsen fikk Fram. Det betydde at Nansen måtte skrinlegge sin egen
Sydpolsekspedisjon for godt.
Et hardt slag.
I november 1907 ble Eva Nansen syk. Hun hadde pådratt seg en kraftig
lungebetennelse.
Nansen fikk beskjed i London om konas alvorlige helsetilstand. Han reiste
øyeblikkelig til Oslo, men Eva Nansen døde før han rakk å komme hjem. Hun ble
49 år gammel.
Fridtjof Nansen tok tapet av kona hardt. Han trakk seg tilbake til
Polhøgda og isolerte seg der i flere uker for å bearbeide sorgen. Han spiste
lite og tok heller ikke i mot besøk.
I mars reiste han til London for å avslutte jobben som ambassadør. Da han
kom hjem begynte han så smått å ta fatt med havforskning igjen. Landstedet på
Sørkje ble solgt.
Etter konas død trakk han seg unna offentlighetens lys. Han startet med
et par prosjekter innen havforskning. Han dro i gang et stort
forskningsprosjekt om utforskingen av Atlanterhavet og Norskehavet. Han skrev
boka Nord i tåkeheimen som ble gitt ut i 1911.
Den handlet om polarforskningens historie.
Ved siden av prøvde han å ta seg av barna. Han hadde kokke, hushjelp og
barnepike til å hjelpe seg. Sommeren 1912 seilte Nansen med Veslemøy til
Svalbard for å måle strøm og vanntemperaturer. Med ham på ferden ble barna Liv
og Kåre.
Mer problemer.
Den ni år gamle sønnen hans Åsmund var født med cerebral parese. Han
kunne ikke snakke rent og han hadde problemer med balansen. Nansen var meget
glad i denne sønnen. På skolen ble han ofte ertet. En dag før jul fikk Åsmund
store smerter i hodet. Det viste seg at han hadde fått hjernebetennelse. Gutten
hadde store smerter. Like over nyttår ble smertene bare verre. Til slutt sovnet
gutten stille inn. Nansen var utrøstelig. Han gikk hvileløst omkring, og han
var ikke i stand til å arbeide. Etter noen uker i sorg begynte han så smått å
komme seg.
Høsten 1913 ble Nansen invitert av russiske myndigheter til Sibir for å
se på om det var mulig å åpne en vinterrute til Sibir langs elven Jensei .
Nansen reiste helt til Vladivostok.
Derfra reiste han hjem til St. Petersburg og hjem til Oslo. Etter denne
ferden skrev han boka "Gjennom Sibir".