Namsos og Namdalen våren 1940. 

Det var lenge siden befolkningen i Namdalen hadde opplevd en slik hard vinter
som vinteren 1940.  På Vikna hadde Valøyfjorden og Borganfjorden fryst igjen. I
Trettvikbergan utenfor  Namsos var det tre meter høye brøytekanter. Mesteparten av hjorten på Otterøya hadde dødd i løpet av den knallharde vinteren.

I Namsos gikk en tredjedel av befolkningen på trygd. Det var nesten ikke arbeid å
oppdrive i byen. På Statland hadde nesten hele den yrkesaktive befolkningen vært
uten arbeid i 5-6 år.

I Ytre Namdal hadde det vært dårlig fiske helt siden sesongen 1931. Det var få
som hadde råd til å dra til Lofoten på fiske. I januar ble skreifisket på
Namdalskysten stoppet av snøvær og sterk kulde. På Nordøyan var det  –15C.  

Det var også tøft for skogsarbeiderne i innlandet. Mye løs og dyp snø gjorde at det
ble meget slitsomt å drive i skogen. Det ble ikke store fortjenesten. 

På denne tiden bodde folk trangt. Det var store familier som bodde i små hus.
Mange ble et lett bytte for tuberkulosen. Mange ble sendt  til Helseheimen i
Namsos for å bli bedre. Dessverre ble mange ikke friske av denne sykdommen og
døde i for ung alder. Folk flest var ikke så veldig opptatt av det som foregikk ute i
den store verden. De var ikke så opptatt av storpolitikk. De hadde nok med sitt. I
november 1939 angrep russerne Finland. Finnene fikk stor sympati i Namdalen og
de som innrømmet at de var kommunister var ikke særlig populære.

                            Det var mye snø i Namsos i april 1940.

Folk samlet inn penger, ryggsekker og støvler til finnene. En del unge menn fra
Namsos reiste til Finland for å sloss mot russerne. 
En god del namdalinger seilte i utenriks. Henry Mæhle fra Rørvik og Asbjørn
Øines fra Namsos omkom  på sjøen. Mæhles båt gikk på en tysk mine, mens
Øines sin båt ble senket av en tysk ubåt. Storkrigen nærmet seg. 

Folk leste aviser og hørte på radio. De var rimelig bra orienterte. Avisene
spekulerte på hva tyskerne og russerne ville gjøre med Skandinavia.

Folk begynte å melde seg inn i skyttervesenet. De var redde.

Kilde: 
Roger Rein
Krigsvåren
Namdal Arbeiderblad
Namsos 1990