INNHOLD:
|
Gjenreising I løpet av de fem årene som tyskerne var i Namsos, så stod de for en voldsom byggeaktivitet. Det ble bygget militærleire på Prærien, i Daltrøa og på Bjørum Rundt byen ble det bygd forsvarsanlegg. Gjennom byen ble det bygd en bred tankgrav. På Mærranesset ble det satt opp kanonstillinger som skulle stanse en alliert invasjon. Men før man kunne komme i gang med gjenoppbygningen av byen, så måtte det utarbeides en reguleringsplan. |
Det oppdraget fikk Sverre Pedersen. Planen var ferdig allerede i september 1940. Namsosingene var ikke særlig begeistret over denne reguleringsplanen. De mente den var for stivbeint og lite fleksibel. Nivellering av gatene kom i gang sommeren 1940. Målet var å heve gatenivået for å unngå flom. Både tyskerne og nordmennene reiste brakker i 1940. Kjøpmenn og handverkere satte opp brakker på Trælastforeningens område. Dette område ble kalt Wall Street. |
To store handverkerbrakker ble satt opp i Kirkegata. Dampskipsselskapene satte opp kontorbrakker nede på kaia. Rådmannsbrakka ble satt opp like nedom Kirkehaugen. Det var stor bolignød. Familier stuet seg sammen kjellere, bakgarder og uthus. For mange namsosinger skulle denne bolignøden komme til å vare i 10-12 år. I det verste tilfelle var 6 personer fordelt på 7 m2. Svenska Røde Korset gav 45 hus til Namsos. De ble plassert i området øst for Kirkegarden. |
Svenskebyen kom til å huse 200 personer. De kunne flytte inn til jul etter at 140 mann hadde satt opp husene. I Sarpsborg hadde man samlet inn penger til 10 hus. Men ellers gikk det smått framover med boligbyggingen. Det skyldtes reguleringsplanen og at det var mangel på alle slags byggematerialer. Den tyske okkupasjonsmakten tok alt som var til sin virksomhet. Etter jul 1941 ble det satt opp en boligblokk i Abel Meyers gate. Sommeren 1941 drev 100 mann med å sette opp hus utenfor reguleringsområdet.
1. 2. 3. 1. Polititroppene fra Sverige. |
|
Sverre Pedersens reguleringsplan.
|
| Kilde: Namsos 1914-1951 Sigurd Krekling Namsos1961 |