BOMBINGEN AV NAMSOS I APRIL 1940.

 

INNHOLD:

                                      Evakueringen til Vannebo. 

Etter 9. april 1940 innså man faren for at Namsos skulle bli bombet for stor. Derfor begynte man å lage evakueringsplaner. Hver familie fikk sitt område å dra til hvis det ble krig. Namsos ble delt inn i roder. Rodene ble igjen fordelt på områder som f. eks Otterøya, Namdalseid osv. Dette arbeidet ble ledet av Finn Christiansen. Utenfor byen anså man faren for militære angrep som små.

 
Stormaktspill  
Operasjon Hammer  
Mauriceforce  
Våren 1940  
Landsettingssted  
Landettingen  
10\4-19\4 1940  
Bombingen av Namsos  
Reaksjoner
Arne og Hilma Hågensen bodde i Partibakkan. Britene hadde satt i land tropper i Namsos og tyske fly fløy til stadighet over byen . Familien følte seg utrygg. De valgte å dra til Skage. Første natta overnattet de på Hunn gård. Dagen etter dro de til Vannebo hvor de overnattet på ett rom. Da Namsos ble bombet 20. april, så søkte de allierte troppene inn i skogområdene rundt Namsos. Herfra skjøt de mot flyene som passerte over byen. Dette førte til at de tyske flyene angrep også områdene rundt byen med mitraljøser og brannbomber.
 
Plyndringen  
Steinkjer  
Tilbaketrekkingen  
Etter 20. april  
Tyskerne kommer  
Etter bombingen  
Carton de Wiart  
Peter Fleming

Flere boliger og gårder på Skage ble rammet. Familiene Iversen, Moe, Vannebo og Rambøl søkte også tilflukt på Vannebo. Til sammen ble det nå 8 familier som skulle ha kost og losji på Vannebo. 30 mennesker skulle i flere måneder lage mat og vaske klær under samme tak. De  voksne var bekymret for husene sine. Da Randulf Moe skulle  se til huset sitt på Skage, så hadde franske soldater tatt seg inn i huset. Det røyk fra pipa og de drev med å lage mat.
 
Sjåføren  
Krigsreporter Bang  
Hans Muhlhauser  
Vannebo  
Sykehuset  
Gjenreising  
Kilder  
 

Dessuten hadde de brutt opp alle skuffer og skap på jakt etter klær og skiutstyr. Da Arne Hågensen stakk innom huset sitt i Namsos, så kom han overraskende på en mann som forsynte seg av inventaret . Forsyn deg du også , sa mannen. Både unge og gamle deltok i gardsarbeidet. Ungene passet på dyra, mens de voksne hjalp til med våronna. Ellers gjorde de som de ville. Hver familie laget sin egen  mat. Nede i bygda fikk de tak i hermetikk, lapskaus og syltetøy. Noe av dette gjemte ungene i depoter oppe i fjellet.
 
   
   
   
   
   
   
   
 

Men det var ikke bare å forsyne seg av gårdens matprodukter. Tyskerne gjorde regnskap med hva bøndene produserte. Men noe kunne man stikke unna. Man fikk rikelig tilgang på melk som man kokte rømmegraut av. Ungene brukte mye av tida på skiaktiviteter. Da tyske fly kom inn over Vannebo i lav høyde, så var det en gutteunge som kjørte et høylass med hest over en bru. Han ble så redd at han kjørte hesten med lasset utfor brua. Under lek, så var det en annen gutt som fikk en pil midt i panna. Randolf Moe og Kåre Iversen klarte å utløse en brannbombe på Skage så gnistføyken stod.
 
   
   
   
   
   
   
   
 

De voksne lyttet på BBC,s sendinger fra London. En kveld holdt de på å bli oppdaget av en tysker som kom uforvarende på besøk. Deretter innredet man seg et lydisolert rom på låven. Til slutt havnet man like ved kraftverket på Vannebo. Rett som det var ble det arrangert Kubb som var låvedans. Her ble det spilt trekkspill og folk fikk svingt seg. En vakt ble satt til å passe på nede i vegen i tilfelle tyskerne kom. Dans var forbudt. Det ble laget et skjulested for trekkspillet. Noen av flyktningene ble på Vannebo i flere måneder. En del av guttene arbeidet som gjetere til helt ut på høsten.
 
   
   
   
   
   
   
   
 

Kilde:
Martin Hågensen
Namdal Historielag
Årbok for Namdalen
2003