|
INNHOLD: |
|
Evakueringen til Vannebo.
Etter 9. april 1940 innså man faren for at
Namsos skulle bli bombet for stor. Derfor begynte man å lage
evakueringsplaner. Hver familie fikk sitt område å dra til hvis det
ble krig. Namsos ble delt inn i roder. Rodene ble igjen fordelt på
områder som f. eks Otterøya, Namdalseid osv. Dette arbeidet ble ledet
av Finn Christiansen. Utenfor byen anså man faren for militære angrep
som små. |
|
|
|
Stormaktspill |
|
|
Operasjon Hammer |
|
|
Mauriceforce |
|
|
Våren
1940 |
|
|
Landsettingssted |
|
|
Landettingen |
|
|
10\4-19\4 1940 |
|
|
Bombingen av Namsos |
|
|
Reaksjoner |
| Arne og Hilma Hågensen bodde i Partibakkan. Britene
hadde satt i land tropper i Namsos og tyske fly fløy til stadighet
over byen . Familien følte seg utrygg. De valgte å dra til Skage.
Første natta overnattet de på Hunn gård. Dagen etter dro de til
Vannebo hvor de overnattet på ett rom.
Da
Namsos ble bombet 20. april, så søkte de allierte troppene inn i
skogområdene rundt Namsos. Herfra skjøt de mot flyene som passerte
over byen. Dette førte til at de tyske flyene angrep også områdene
rundt byen med mitraljøser og brannbomber. |
|
|
|
Plyndringen |
|
|
Steinkjer |
|
|
Tilbaketrekkingen |
|
|
Etter 20. april |
|
|
Tyskerne kommer |
|
|
Etter bombingen |
|
|
Carton de Wiart |
|
|
Peter Fleming |
Flere boliger og gårder på Skage ble rammet. Familiene Iversen, Moe,
Vannebo og Rambøl søkte også tilflukt på Vannebo. Til sammen ble det
nå 8 familier som skulle ha kost og losji på Vannebo. 30 mennesker
skulle i flere måneder lage mat og vaske klær under samme tak.
De
voksne var bekymret for husene sine. Da Randulf Moe skulle se til
huset sitt på Skage, så hadde franske soldater tatt seg inn i huset.
Det røyk fra pipa og de drev med å lage mat. |
|
|
|
Sjåføren |
|
|
Krigsreporter Bang |
|
|
Hans Muhlhauser |
|
|
Vannebo |
|
|
Sykehuset |
|
|
Gjenreising |
|
|
Kilder |
|
| |
Dessuten hadde de brutt opp alle skuffer og skap på jakt etter klær og skiutstyr. Da Arne Hågensen stakk innom huset sitt i Namsos, så kom
han overraskende på en mann som forsynte seg av inventaret . Forsyn
deg du også , sa mannen. Både unge og gamle deltok i gardsarbeidet.
Ungene passet på dyra, mens de voksne hjalp til med våronna. Ellers
gjorde de som de ville. Hver familie laget sin egen mat. Nede i bygda
fikk de tak i hermetikk, lapskaus og syltetøy. Noe av dette gjemte
ungene i depoter oppe i fjellet. |
|
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
Men det var ikke bare å forsyne seg av gårdens matprodukter. Tyskerne
gjorde regnskap med hva bøndene produserte. Men noe kunne man stikke
unna. Man fikk rikelig tilgang på melk som man kokte rømmegraut av.
Ungene brukte mye av tida på skiaktiviteter. Da tyske fly kom inn over
Vannebo i lav høyde, så var det en gutteunge som kjørte et høylass med
hest over en bru. Han ble så redd at han kjørte hesten med lasset
utfor brua. Under lek, så var det en annen gutt som fikk en pil midt i
panna. Randolf Moe og Kåre Iversen klarte å utløse en brannbombe på
Skage så gnistføyken stod. |
|
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
De voksne lyttet på BBC,s sendinger fra London. En kveld holdt de på å
bli oppdaget av en tysker som kom uforvarende på besøk. Deretter
innredet man seg et lydisolert rom på låven. Til slutt havnet man like
ved kraftverket på Vannebo. Rett som det var ble det arrangert Kubb
som var låvedans. Her ble det spilt trekkspill og folk fikk svingt
seg. En vakt ble satt til å passe på nede i vegen i tilfelle tyskerne
kom. Dans var forbudt. Det ble laget et skjulested for trekkspillet.
Noen av flyktningene ble på Vannebo i flere måneder. En del av guttene
arbeidet som gjetere til helt ut på høsten. |
|
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
Kilde:
Martin Hågensen
Namdal Historielag
Årbok for Namdalen
2003 |
|
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|
| |
|