Operasjon Hammer 

I Storbritannia hadde man kommet til den konklusjon å sende tropper til Trondheim isteden for å sende mesteparten av styrkene til Narvik. Churchill, Pound og Newall oppsøkte War Office. Her la de fram et forslag om å sende soldater til Trondheim i et forsøk på å gjenerobre byen. Saken ble diskutert og man besluttet å sende tropper til Trondheim som en slags avledningsmanøvre.

Mr. Foley ved Den britiske ambassaden i Norge lyktes å komme i kontakt med London. Han hadde en melding fra general Ruge om at britene måtte sende hjelp. Han mente at det ville være mest vellykket å gå i land i Trondheim. Churchill gikk inn for å sende mesteparten av de britiske soldatene til Trondheim.14. april oppsøkte Churchill general Ironside. Churchill anbefalte at britiske styrker gikk i land i Namsos og Åndalsnes i et forsøk på å gjenerobre Trondheim. 146. brigade som var på vei mot Narvik med skip ble omdirigert mot Namsos. Mr. Foley gav general Ruge beskjed om at britiske styrker var omdirigert mot Namsos.

Planen for å gjenerobre Trondheim ble kalt for operasjon Hammer. Den britiske 15. brigade skulle gå i land på Hell ved Værnes, mens to kanadiske bataljoner skulle gå i land ved munningen av Trondheimsfjorden. Den britiske 146. brigade skulle gå i land i Namsos sammen med de franske Chasseurs Alpins. De  skulle ta seg fram til Trondheim  fra nord. Denne operasjonen ble kalt Mauriceforce. 148. brigade skulle gå i land i Åndalsnes for deretter å ta seg fram nordover mot Trondheim. Denne manøveren ble kalt Sickleforce.

14. april gikk en liten styrke britiske marinesoldater i land i Namsos.. 17. april ble deler av KOYLI og Lincolnshires satt i land i byen. Troppene ble flyttet fra de langsomme troppetransportskipene til de raskere jagerne for å komme fortest mulig i land i mørket. 

General Carton de Wiart ledet operasjonen.  For ikke å bli oppdaget av Luftwaffe, så skjulte de britiske soldatene seg i skogområdene rundt Namsos og styrkene prøvde å skjule alle spor etter ilandstigningen. Da det ble dag var det ingen spor etter britene . Tyskerne fattet dermed ingen mistanke. Resten av troppene gikk i land natten etter. Dermed hadde britene en styrke på 2166 mann i Namsos.. Men de mange lossingene og lastingene hadde skapt store problemer for britene. Da de kom i land manglet de biler, granatkastere, luftvernartilleri og artilleri.

Den 17. april gikk 700 britiske soldater i land i Åndalsnes.. Dagen etter gikk resten av troppene i land. 

Men samtidig , så begynte man å få kalde føtter i London. Admiralitetet rådspurte Forbes om muligheten for at operasjon Hammer skulle bli vellykket. Han mente at britene ville lide store tap. Joint Planning Commitee mente at angrepet på Trondheim burde utføres utelukkende på land. Hvis Luftwaffe ble for sterke i lufta, så ville det skape store problemer for operasjon Hammer. Likevel ble det bestemt at ilandstigningen skulle skje 22. april 1940.

Samtidig ble ledelsen av operasjon Hammer rammet av store problemer. General Hotblack fikk et hjerneslag. Han ble erstattet av brigadegeneral Berney Ficklin. Han krasjet med fly da han var på vei mot flåtebasen Scapa Flow. Han overlevde ulykken. 17. april ble krysseren Suffolk nesten senket av tyske fly.

19. april hadde CSC et møte der de vurderte operasjon Hammer. De konkluderte med at de britiske krigsskipene hadde et for dårlig luftvernforsvar og at tyskerne begynte å ble vel sterke i lufta. Dessuten hadde britiske aviser spekulert på en britisk ilandstigning i Trondheim.

Denne delen av operasjonen ble avsluttet. Man satset heller på å gjennomføre Mauriceforce og Sicleforce.

Kilde:
9. april
Nazitysklands invasjon av Norge
Michael Tamelander og Niklas Zetterling
Spartacus Forlag A\S
Oslo 2001