Stormaktenes vurderinger.

Strategiske vurderinger av engelskmennene. 

29. september 1939 foretok Churchill en strategisk vurdering av norskekysten. Norskekysten er 1600 km lang. Churchill  mente at Norges kyst hadde stor strategisk betydning for Tyskland.

Tyske vurderinger og ønsker. 

Tyskerne hadde lenge kastet sine øyne mot nord. Tyskland hadde ingen direkte adkomst til verdenshavene. Britene hadde under første verdenskrig stengt Nordsjøen med miner og skip. Dermed kom den tyske flåten seg ikke ut i åpent farvann. Hvis Tyskland fikk etablert baser i Norge, så kunne de bryte den britiske blokkeringen av Nordsjøen  og selv stoppe forsyningene til Storbritannia.

3. oktober 1939 ba admiral Raeder admiralitetet om å vurdere mulighetene for å besette Norge.  10. oktober ble en lang rapport lagt fram for Hitler hvor det ble vurdert et angrep på Norge. 2 måneder senere måtte Raeder ta opp planene med Hitler igjen om et angrep på Norge.

Quisling.

Rosenberg og de tyske admiraler hadde samme synspunkt når det gjaldt Norges betydning. Rosenberg drømte om å gjøre Skandinavia  til et tysk område

I 1939 hadde han et møte med Vidkun Quisling som var leder for Nasjonal Samling. Rosenberg mente at Quisling ville bli et nyttig redskap i en slik plan. Derfor ble det opprettet kontakt mellom Quisling og det  tyske admiralitetet. Quisling hadde også kontakt med den tyske marineattache i Norge. Quisling og Hagelin kom på besøk til Berlin i desember 1939 for å møte admiral Raeder. Her opplyste Quisling om at britene hadde planer om å landsette tropper ved Kristiansand og Stavanger. Han mente  at det var viktig at tyskerne kom britene i forkjøpet.

Dagen etter hadde Raeder et møte med Hitler og generalene Keitel og Jodl. Raeder fortalte at Quisling hadde et godt forhold til norske offiserer og at han hadde mange støttespillere spredt utover landet ellers. Raeder foreslo at Den tyske overkommandoen skulle utarbeide en plan for besettelsen av Norge.

Finlandskrigen.

Sovjet angrep Finland 30. september 1939. Dermed fikk Skandinavia en helt annen strategisk betydning for de allierte og Tyskland. Britene og franskmennene begynte å organisere et ekspedisjonskorps som skulle hjelpe Finland. De hadde planer om å sende troppene til Finland gjennom Norge og Sverige. Tyskland ble bekymret for at hvis de allierte sendte troppene til Nord Norge, så ville en god del soldater bli igjen i Narvik. Dermed ville tilførselen av jernmalm til Tyskland bli stoppet.

De allierte hadde et toppmøte i Paris 5. februar 1940. Der ble det besluttet at ekspedisjonsstyrken på sin vei til Finland skulle besette jernmalmfeltene i Kiruna. 15000 mann skulle sendes til Skandinavia i slutten av mars hvis Finland og Sverige gav tillatelse til gjennomreise. 2. mars avslo svenske og norske myndigheter tillatelsen for de allierte styrkene til å reise gjennom Norge og Sverige.

Weserübung

Like over jul i 1939 startet en gruppe offiserer i Den tyske overkommandoen fatt på Studie Nord. De var uenige om at britene vil gå til angrep på Norge i nær framtid. Raeder derimot var overbevist om at Storbritannia ville okkupere Norge. Admiralstaben konkluderte analysen med at  man ikke skulle angripe Norge.

Hitler var misfornøyd med admiralitetets forsiktighet. General Keitel og en representant fra hver av de tre våpengrenene fikk i oppdrag å utarbeide en plan for et angrep på Norge. Planen fikk navnet Weserübung. 17. februar bordet britiske krigsskip det tyske forsyningsskipet Altmark i Jøssingfjord.

Om bord var det 300 britiske krigsfanger. Nå var Hitler helt overbevist om at britene i nær framtid ville besette Norge. Den norske regjeringen sendte en kraftig protest til  London om  krenkelsen av norsk sjøområde.

19. februar gav Hitler ordre om at planen om et tysk angrep på Norge skulle gjøres ferdig snarest. Nikolaus von Falkenhorst fikk oppdraget med å gjennomføre angrepet på Norge.

Planen om angrepet på Norge var  allerede ferdig før Altmarkaffæren. Tyske soldater skulle settes i land i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Narvik. Derfra skulle de ta seg inn i landet. Man skulle angripe Norge og  Danmark samtidig . All motstand skulle slåes hardt ned på.  Soldatene som skulle delta i angrepet fikk ikke vite om hva de skulle angripe før de var ute i rom sjø.

12. mars sluttet den  russisk – finske krigen . Nå hadde Hitler plutselig ikke noe argument for å angripe Norge. 

Kilde:
Overhalla under okkupasjonen
Gunnar Groven 1996