|
Denne prøven gikk ut på at hvis hun
fortsatt fløt i vannet, så var hun skyldig. Hvis hun sank til botns,
så var hun uskyldig.
Hun ville ikke ta vannprøven. Hun ble satt i
fengsel helt til at sommertinget skulle behandle saken hennes på
nytt.
21. juni 1656 nektet hun fortsatt å innrømme sin
skyld. Det ble bestemt at hun skulle ta vannprøven innen seks uker.
Hun ble sittende i fengsel gjennom hele sommeren og høsten.
11. desember kom saken opp for tredje gang på
høsttinget på Hildrem. Hun ble framstilt for sorenskriver Iver
Sørensen og fogd Laurits Eriksen. Hun nektet å ta vannprøven. De to
juristene og 16 lagrettemenn mente at hun ikke måtte dømmes til
lovens strengeste straff som var dødsdom. Vitnemålene var såpass
alvorlige at hun ble dømt til en mildere form for trolldom. Hun ble
dømt til å forlate landet. Alt hun eide skulle inndras til staten.
Lagmannen i Trondheim mente at dommen var for
mild. Astrid ble satt i fengsel pånytt. Hun ble voktet av lensmann
Nils Amdal. Hun satt i fengsel helt fram til 30. mai 1658. Oppholdet
kostet staten 30 riksdaler. En god del av det hun eide ble solgt for
å dekke utgiftene. Det hun eide ble beregnet til å være på 9
riksdaler. Hun ble ikke utvist fra landet, men hun ble satt i
fengsel.
Lensherre Peder Wibe som skulle gjennomføre
dommen, sendte saken over til lagmann Nicolaus Povelsøn. Han tok seg
god tid på å forberede saken. Han bestemte seg for at saken skulle
taes opp i juni 1657 på lensherrens visitas i Namdalen. En ny mann
Peder Nilsen gikk gjennom saken på nytt. Han fant ut at det ikke var
Astrid Lestem som var skyld i at mannen til Karen Josefsdatter
druknet i Namsen., men at det var en prestedreng som hadde skylda.
I 1658 besatte svenske tropper Trøndelag. Nå
var det en svensk administrasjon som tok over styre og stell i Midt Norge. Det førte til at mesteparten av alt rettsarbeid ble satt til
side for en stund. Saken mot Astrid Lestem ble dermed utsatt for en
stund. 27. mai inngikk dansker og svensker en fredsavtale i
København. Trondheim len ble på nytt norsk område. Det sivile
rettsapparatet tok til å fungere på nytt.
Astrid Lestem som hadde sittet i fengsel siden
april 1656, måtte på nytt møte opp i retten. Retten skulle først
holdes på Hov i Fosnes våren 1661, men den ble utsatt p.g.a
saksbehandlingsfeil. Oktober 1661 ble Astrid Lestem framstilt for
retten for fjerde gang. Saken ble behandlet på Hildremstunet i
Overhalla. Anklagerne fra 1656 stod på sitt. Sorenskriver Iffuer
Søffrensen var dommer , og i lagretten satt 12 av Overhallas beste
menn.
Vitnemålene var såpass
alvorlige at hun ble dømt til en mildere form for trolldom. Ingen torde å gjøre noe for å få henne fri. De
var redde for at hun ville hevne seg senere. Vitnene hold fast på hva de hadde sagt fem år
tidligere.
I oktober 1661 ble hun dømt til døden. Futen
Laurits Eriksen dømte henne til bål og brann. Lagmann Wesling
beordret at hun først skulle tortureres, deretter skulle hun
halshugges og hode og kropp skulle til sist brennes på bålet.
Lagrettemennene som satt på høsttinget på Hildrem 10. oktober 1656
var Nils Amdal ( Lensmann), Andall Rodum, Hermann Soeland, Nils
Svarli, Peder Barli, Josef Hildrum, Oluf Aune, Nils Pedersen Svarli,
Torben Leer, Kristoffer Svenning, Oluf Holand og Hellex Duun..
Bøddelen fikk 5 riksdaler for jobben med å
halshogge og brenne Astrid Lestem. .
Dommen ble gjennomført på Naustrønningen på
Øysletta.
Våren 1661 ble Anne Iversdatter stevnet for
tinget på Hildrem våren 1661. Karen Josefsdatter og søsteren Marit
beskyldte henne for å kaste sykdom på dyrene hennes. De gjenopptok
beskyldningene igjen på tinget i desember samme året. Men naboene og
allmenheten gav Anne Iversdatter gode skussmål, slik at hun ble
frikjent.
Kilde:
Per R. Christiansen
Namdalens historie
1600 – 1837
Mellom skogen og havet
Namsos 1999
Gunnar Groven
Overhalla Bygdebok V
Namsos 1968
Barliade - 91
Prosessen mot Astrid Mikkelsdatter Lestem
Foredrag av Erling Balstad 30\11 - 1991
|