|
Vannprøven var en av de vanligste bevismidlene
som ble gjennomført under en slik prosess. Den mistenkte ble bastet
og bundet på hender og føtter før vedkommende ble kastet på sjøen.
Hvis vedkommende fløt, så var personen skyldig. Hvis vedkommende
gikk til bunns, så var han eller hun uskyldig.
De som var anklaget for hekseri ble ofte
beskyldt for å ha skapt uvær på havet slik at mange druknet, stiftet
bybrann, kastet pest og sykdom på andre mennesker og de skal ha vært
årsaken til andre ulykker.
Slike påstander ble slukt rått av de som skulle
dømme. På 15 og 1600-tallet ble lovene innskjerpet. Det ble laget
retningslinjer for mer detaljerte og brutale straffemetoder. Mange
forbrytelser som før ble straffet med bøter endte nå med dødsdom.
Etter reformasjonen i 153 , så ble det innført dødsstraff mot
hekseri. Hekseri ble sett på som en majestetsforbrytelse mot Gud.
I Namdalen ble to kvinner henrettet for
hekseri. Det var Barbro Hasfjord fra Vikna og Astrid Lestem i
Overhalla.
Saken mot Barbro Hasfjord foregikk i
1640-årene. Hun fikk skylden for å ha satt i gang uværet som drepte
mange fiskere på Namdalskysten i 1625.
Den andre som ble henrettet for
trolldomskunster var Astrid Mikkelsdatter Lestem fra Øysletta. Saken
kom for første gang opp i retten i 1656. Fem år senere i 1661 ble
hun drept og brent. Astrid ble anklaget for å ha kastet trolldom på
folk og fe. Hun ble henrettet på Naustrønningen på Øysletta.
Kilde: Erling Balstad.
|