Solsemhola.
Det er en hule fra steinalderen hvor jegerfolk bodde og ofret bytte til
gudene. På veggene er det veggmalerier. Det var fastboende som oppdaget hulen
for første gang i 1912. Året etter ble hulen undersøkt av fagfolk.
Hulen er fuktig, kald, stille og mørk. Den er godt egnet til å
gjennomføre religiøse seremonier.
Inngangen til Solsemshulen
Hulen har oppstått ved at sjøen har vasket ut kalk fra hulen. Hulen
ligger i dag 70 meter over havet og den ligger 1300 meter fra sjøen. Den er 40
meter lang og 7-8 meter høy. I steinalderen lå den 30 meter over vannflaten og
500 meter fra stranda. I det innerste rommet av hulen finner man noen figurer
malt på veggen. Her når sollyset aldri inn. På veggene er det malt et offerkors
omgitt av 12 figurer. På den høyre siden av korset er figurene arrangert i to
rekker, mens figurene på venstre siden av korset er arrangert mer vilkårlig. I
alt er det 21 figurer på veggene. Figurene er malt med rød farge. Fargen er
knust stein blandet med dyreblod og fett.
I bunnen av hulen ble det funnet beinrester etter dyr og mennesker. I alt
har det blitt funnet 1868 knokler i hulen. Noen av beinrestene var brent. Undersøkelser
viser at beinrestene er 3-4000 år gamle. Det har også blitt funnet rester av
verktøy laget av bein og stein. Det ble også funnet et drikkehorn og en
skulptur av den nå avdøde geirfuglen.
Det er flere teorier om hva hulen har blitt brukt til:
Boplass
Offersted
Ly for nomadefolk