Geologi.

Leka har en svært spesiell geologi. Det første som slår en når man besøker vestsiden av Leka er den røde fargen  på fjellene. Her ligger landets største formasjoner av ultrabasiske bergarter som serpentin, olivin og pyroxen. Det er serpentinforekomstene på vestsiden av øya som gir Leka den sjeldne rødgule fargen på fjellene. Lengst mot vest finner vi pyroksen og olivin. På nordsiden av øya finner vi gabbro og putelava. Du kan også se MOHO som er grensen mellom jordoverflaten og mantelen. Lekas geologi kan bare betraktes på tilsvarende steder som  Kypros, Oman og  California.

Fjellparti på vestsiden av Leka

Leka ble til for 500 millioner år siden da lava fra jordens indre strømmet ut i Den midtatlantiske ryggen. Under en kollisjon under Den Kaledoniske fjellkjedefoldingen,  ble en bit av havbunnsskorpa brukket av og skjøvet inn over kontinentet. Slik ble Leka til.

Leka er i dag et tverrsnitt av bergarter som da de ble dannet nedover i jordskorpa. Et slikt tverrsnitt kalles afiolitt, og Leka er Norges største afiolittfelt.

På øya Horta finner vi den spesielle bergarten hortitt. Vi finner emaomn på veien opp til Solsem-hulen. Det er en løs sammenkittet bergart bestående av stein og grus fra serpentinfjellet på Leka.

Marin grense.

For 12000 år siden stod havet 110 meter høyere enn det gjør i dag. Marin grense kan vi se tydelig på Leka med gamle strandlinjer som ligger langt inne på land. Det meste av dyrket mark og mesteparten av bebyggelsen ligger på gammel havbunn. Denne gamle havbunnen er svært næringsrik.

Hovedsiden