Oppsetting
av kystbatteriene.
Kanonstillingene på Utvorda var fordelt på to områder. I åssiden mot
Oterdalsklumpen og Vordfjellet ble selve kystfortet bygd med kanonstillinger,
rom for ammunisjon, bunkere, tilfluktsrom og løpeganger.
Kystfortbatteriene på Utvorda var en del av Heeres Küst Artillerie
Abteilung nr.441. Batteriet stod klart for oppsetting på Utvorda i juni 1942
med 6 stkr. 15,5 cm K416 kanoner. Utvorda Süd ble som sagt utstyrt med 15.5 cm
kanoner , mens Utvorda Nord ble bygd ut med 10,5 cm kanoner.
En fransk Schneider feltkanon K416
De seks kanonene som var installert på Utvorda kystfort var franske Schneider
K416 feltkanoner. Kanonene var laget i 1917. Løpet var 3,2 meter langt.
Prosjektilet veide 43 kg og det hadde en utgangshastighet på 665 meter/sek.
Rekkevidden var 17300 meter. Man kunne avfyre 2 skudd i minuttet.
Det ble også montert tre kanoner av Schneider K331. De ble produsert i
1913. Prosjektilet var 28 cm og veide 61 kg. Utgangshastigheten var 550
meter/sek og rekkevidden var 12000 meter. Kanonene kunne fyre av 5 skudd i
minuttet.
Kanonene som tyskerne monterte ved kommandobunkeren var gamle franske
kanoner som tyskerne hadde erobret i Frankrike. Disse kanonene var fra 1.
verdenskrig. Kanonene som ble montert ved Aurstøa var nye og moderne.
Bunkers ved Aurstøa.
Kanonene ble fraktet demontert til stillingene og montert der. Flere av kanonene ble trukket opp til stillingene med tau av fangene. Kanonene veide flere tonn slik at det var mange fanger som måtte til for å trekke dem opp .
Tyskerne drev øvelsesskyting mot slepemål ute på Folla. En gang sprengtes bakstykket på en kanon uten at vi vet om det gikk liv.
Anleggene var underlagt den tyske sjøkommandanten i Trondheim, og anlegget ble bemannet av Hærens Kystartilleriregiment 975 som hadde 3000 mann i Trøndelag.
Fra 1943 var det en egen mineleggingsavdeling på Utvorda.
De forskjellige batteristillingene bestod av alarmbetjening og vaktposter for 2 kanoner, kommandoplass for vakthavende offiser, utkiksposter, telefonmann og peileposter. Hvert batteri hadde 80 manns besetning.
Ammunisjonslager.
Det ble bygd ammunisjonslagre ved de største kanonstillingene. Det ble satt
opp kommandobunkre ved både Utvorda Süd og Utvorda Nord. Hovedkommandoen ble
bygd opp i fjellsida på Utvorda Süd. Fra kommandobunkeren gikk det
telefonlinjer til alle kanonstillingene. Tyskerne la også telefonlinjer slik at
de ble knyttet til riksnettet.
Tyskerne satte opp en radar like ved kommandobunkeren. Med den kunne de
se skip og fly på lang avstand. Radaren ble drevet av et dieselaggregat.
Mitraljøse og maskingeværstillingene ble brukt til forsvar av bunkerne.