Nicosia.

Utsikt over Gamlebyen.

Nicosia er hovedstaden på Kypros, og det har byen vært siden det tiende århundre etter Kristus. Byen ligger midt inne på øya på Mesaoriasletten. Den er omgitt av de vakre Kyrenia-fjellene. Byen kalles også for Lefkosia. Navnet på byen stammer sannsynligvis fra Lefkitreet som vokser på Kypros.

Nicosia er tilholdsted for nasjonalforsamlingen, regjeringen, ambassader, den gresk ortodokse biskopen og kulturlivet. Byen er inndelt i en gammel og en ny bydel. Den gamle bydelen er omgitt av de gamle Venetianske bymurene. Innenfor de gamle bymurene finnes det mange steder og bygninger av historisk interesse. Her er det museer, gamle kirker og middelalderbygninger. Den nye bydelen er tilholdsted for skyskrapere, butikker, banker osv.

Aveny i Nybyen.

Den nye bydelen har blitt et kosmopolitisk og kulturelt senter. Nicosia har ca 195 000 innbyggere i den gresk kypriotiske delen av byen.

Mange utenlandske banker og konsern driver virksomheten sin fra Nicosia. Her har også lokale banker, forsikringsselskaper og butikk-kjeder hovedkontorene sine.

Den sentrale Elpheriaplassen forener den gamle og den nye delen av Nicosia.

Byen er den eneste hovedstaden som er delt mellom to nasjoner. I 1974 okkuperte tyrkiske styrker en tredjedel av Kypros. De tok også deler av hovedstaden Nicosia. Byen har blitt delt i to med en mur som strekker seg gjennom byen. Den kalles for den grønne linjen. Langs muren er det montert vakttårn og på begge sider patruljerer soldater. FN soldater er også stasjonert på Kypros for å opprettholde våpenhvilen fra 1974. De patruljere den nøytrale sonen mellom den greske og tyrkiske delen av byen. Byen er delt i en sørlig gresk bydel og en nordlig tyrksikk bydel. Turister fra sør kan besøke den nordlige delen av byen på den betingelsen at de vender tilbake klokken 1700. Bare noen få statsansatte kan ta seg over grensen. Fastboende på Kypros har ikke tillatelse til å ta seg over grensen.

De eldste restene av Nicosia stammer fra det tredje årtusenet før Kristus. Som før sagt, så ble Nicosia hovedstaden på Kypros for 1000 år siden. Før lå hovedstaden ved kysten. Sarasenersjørøvere plyndret byene som lå ved kysten slik at kypriotene etter hvert ble tvunget til å flytte hovedstaden til midt inne på øya. På den tiden gjorde Rikard Løvehjerte krav på øya. Han solgte øya til Tempelherreordenen som igjen solgte Kypros til Lusiganerne. Den ble omgjort til hovedstaden i en føydal stat.

På 1500-tallet reiste Venetianerne en stor bymur rundt Nicosia for å hindre at muslimene fikk tak i byen. Muren var 4,5 km lang med 11 bastioner og en rekke porter. Langs murene ble det anlagt en grav eller kanal.

Grensepost i Gamlebyen.

I 1570 ble byen likevel erobret av ottomanene etter en lang beleiring. Et stort antall mennesker ble henrettet. Ottomanene bygde en rekke moskeer i byen og de omgjorde kristne kirker til moskeer. På 1870-tallet tok britene over styret av øya og de ble værende på Kypros til 1960-tallet. Det var britene som bygde mesteparten av regjeringskontorene og de offentlige bygningene i byen. I denne tiden vokste Nicosia kraftig.

Etter invasjonen i 1974 vokste Nicosia kraftig mot sør. Et stort antall flyktninger fra det tyrkisk okkuperte Nord Kypros strømmet inn til byen.

Hovedsiden