Moderne
kypriotisk historie.
Allerede i 1931, så var det krefter på Kypros som arbeidet for at øya skulle blir fri fra det britiske herredømmet og bli forent med Hellas. Denne kampen ble kalt ENOSIS.
Etter andre verdenskrig ville britene bruke Kypros som en slags lyttepost i Midt Østen. Britene ville derfor ikke gi slipp på øya.
Gresk kypriotene startet en frihetskrig i 1955 under oberst Grimas ledelse. Han grunnla motstandsgruppen EOKA. Målet var ENOSIS – sammenslutning med Hellas. Tyrkisk kypriotene hadde TAKSIM som mål. De ville ble gjenforent med Tyrkia. De dannet geriljaorganisasjonen TMT. Det ble skarpe motsetninger mellom de to geriljagruppene.
I 1958 arbeidet Hellas for at Kypros skulle få selvstyre. Det ble nedsatt en komité bestående av Storbritannia, Hellas og Tyrkia. Alle disse landene hadde interesser på øya.
Grunnloven
På et møte i Zürich utarbeidet de tre landene en grunnlov. Alle tre landene garanterte for Kypros uavhengighet. Det var utelukket at deler av Kypros skulle tilfalle noen av landene. De politiske lederne for de ulike gruppene ble i London gjort kjent med resultatet av møtet. Erkebiskop Makarios ble president i den nye staten. Kypros ble opprettet i 1960.
Grunnloven gikk ut på at det skulle opprettes en felles forsamling, og en forsamling for grekerne og en for tyrkerne. Presidenten skulle være gresk kypriot og visepresidenten skulle være tyrkisk kypriot.
Et vanskelig samliv.
De første årene etter 1960 bar preg av store samarbeidsproblemer. I
desember 1963 la erkebiskop Makarios fram et forslag som skulle gjøre
samarbeidet mer knirkefritt mellom de to befolkningsgruppene. Ankara svarte med
at lovforslaget var et avtalebrudd. De tyrkisk kypriotiske ministrene trakk seg
fra sine stillinger og embetsmennene streiket. I 1963 og 64 var det ofte
tilfeller av at de to befolkningsgruppene braket i hop.
I 1964 opprettet man en FN-styrke som skulle sørge for ro og orden på
øya. Tyrkia sendte i juni 1964 tropper til den nordlige delen av øya. Tyrkia
truet med å gripe inn militært hvis rettighetene til den tyrkisk kypriotiske
befolkningen ble satt til side. Den amerikanske presidenten advarte tyrkerne
mot å gå til angrep.
USA og Storbritannia var bekymret for erkebiskop Makarios kontakt med
Sovjet og Nassers Egypt. De var redde for at Kypros skulle bli et nytt Cuba.
Spenningen mellom øyas to befolkningsgrupper førte også til at det var spenning
mellom de to Natolandene Hellas og Tyrkia. De arbeidet for å avsette erkebiskop
Makarios ved et statskupp. De ville sette inn Grivas som midlertidig president.
I august 1964 forsøkte Tyrkia å etablere en base i byen Kokkina på
nordkysten. Gresk kypriotiske soldater med hjelp av greske troppeavdelinger
klarte å drive tyrkerne tilbake.
Den greske juntaens kuppforsøk.
En militærjunta tok makten i Hellas i 1967. Fire år etter bad oberst
Grivas om hjelp til å styrte erkebiskop Makarios. Grivas dannet geriljagruppen
EOKA-B.
I juli 1974 skrev Makarios et brev til juntaen der han frabad seg gresk
innblanding av øyas politikk. 15. juli gjennomførte juntaen et kuppforsøk der
de prøvde å drepe Makarios. Erkebiskopen klarte å flykte til den britiske basen
i Akrotiri. Derfra reiste han til London. I FN spurte han om hjelp i FN.
Tyrkisk motoffensiv.
20 – 22 juli 1974 foretok Tyrkia en motoffensiv på Kypros. De gikk i land
med 40000 mann på nordkysten av øya og samtidig bombet de Nicosia. Nicos Samsom
som var den greske juntaens mann ble avsatt og erstattet med den konservative
politikeren Glafkos Clerides. Han fungerte som president helt til at Makarios
kom tilbake ved juletider samme året.
Det ble holdt et møte i Genève. Der fremla Tyrkia sine betingelser som de
mente skulle gjennomføres før de trakk soldatene sine bort fra Kypros. Hellas
nektet å gå med på disse kravene.
14-16 august 1974 gjennomførte tyrkerne sitt andre angrep på øya. De erobret
i løpet av kort tid 40% av øyas areal. Tyrkia kunne ta så store landområder
fordi Kypros ikke hadde noe flyvåpen. Tyrkerne bombet mange landsbyer og store
skogarealer med napalm. 200 000 mennesker flyktet fra den nordlige delen av
Kypros og sørover i busser og biler. De aller fleste trodde at de skulle kunne
vende tilbake til husene sine i løpet av kort tid. Byene Kyrenia, Famagusta,
Morfou, trededelen av Nicosia og 179 landsbyer kom under tyrkisk styre.
1619 gresk kyprioter forsvant inn i tyrkiske fengsler for aldri å vende
tilbake. Senere viste det seg at mange av disse ble henrettet av tyrkiske
soldater. Etter våpenhvilen flyttet 40 000 tyrkisk kyprioter til den nordlige
delen av øya.
Ca. 20 000 gresk kyprioter ble tilbake i den nordlige delen av øya. Mange
av disse klarte å ta seg ut av den tyrkiske delen av Kypros og over i den
greske delen.
Den nordlige delen av Kypros i dag.
Den tyrkiske administrasjonen har en hær på 40000 mann til disposisjon
til å forsvare området sitt. For å fylle de tomme landarealene etter at den
greske befolkningen flyktet sørover, så har man fått bønder og gjetere fra
Anatolia til å bosette seg her.
Man regner med at 115 000 innflyttere har bosatt seg på den tyrkiske
delen av Kypros.
Målet er å få bort alle spor etter den greske innflytelsen i regionen.
Det har man gjort ved å døpe om navnet på landsbyene og legge ned klostre og
kirker.
Denktash sitt regime får storparten av stemmene sine fra innflytterne ved
valgene som holdes.
Det er store motsetninger mellom innflytterne og tyrkisk kypriotene.
Omtrent 47000 tyrkisk kyprioter har bosatt seg i andre land.
Den tyrkiske delen av Kypros har ikke hatt den rivende økonomiske
utviklingen som sørdelen av øya. Produktiviteten er lav og gjennomsnittsinntekten
er 1\3 av inntekten i sør.
Nicosia er delt i to med en
mur.
Republikken Kypros i dag.
Den kypriotiske staten fikk et alvorlig problem med å ta seg av alle
flyktningene som kom fra nord. Disse skulle ha boliger, arbeide og
helsetjenester. Til å begynne med ble flyktningene innlosjert i teltleire.
Etter hvert bygde den kypriotiske staten et stort antall småhus til
flyktningene. Den kypriotiske staten har prøvd å integrere flyktningene sine.
Kypros har hatt økonomisk fremgang etter invasjonen i 1974. EU og FN har
med hjelp av Hellas og Tyrkia prøvd å gjenforene de to delene av Kypros til en
stat.
United Nations forces in Cyprus har vært på Kypros siden 1964. Det er
1213 FN soldater, 33 sivile politibetjenter og 40 internasjonale observatører
på Kypros. FN soldatene skal vokte en 180 km lang grense mellom de to delene av
øya.