Statsform.
Kypros er en republikk med president. I parlamentet sitter for tiden 56
medlemmer. Armenere, maronitter og latinere har representanter i parlamentet
med observatørstatus. Det finnes fem politiske partier i parlamentet. Valg er det
hvert femte år. Det er obligatorisk å stemme.
Øya har 6 distriktsbyer. To av dem er i den tyrkiske sonen. Ellers er det 672 mindre byer og landsbyer. Kypros er medlem av Commonwealth, FN, Europarådet og De alliansefrie stater. I 2002 ble Kypros tatt opp som medlem i EU.
Språk.
Kypriotene snakker gresk, men i og med at Kypros tidligere var en engelsk koloni, så snakker mange engelsk. Administrasjonen er tospråklig. Den kypriotiske varianten av gresk er iblandet tyrkiske og arabiske ord.
Befolkning
Øya har 760 000 innbyggere. 78% er gresk-kyprioter. Tyrkisk-kypriotene utgjør 18% av befolkningen. Det bor også en del armenere, maronitter og arabere på Kypros.
To britiske baseområder dekker 160 km2. Den ene basen ligger i nærheten av Limassol, mens den andre ligger ikke så langt fra Larnaka. De britiske styrkene kan også benytte områder i Troodosfjellene. Britene betaler ikke leie for basene, med de hjelper til med slukking av skogbranner, ambulansekjøring osv.
Utdannelse.
Undervisningssystemet består av seks års obligatorisk utdannelse og
6-årig gratis videre utdannelse. De siste tre årene kan tas som gymnas eller
fagskole. Øyas første universitet ble åpnet i 1992. Det har tre studieretninger
– humaniora, naturvitenskap og økonomi. Universitetet er åpent både for gresk
og tyrkisk kyprioter. Mange kyprioter drar til USA eller Europa for å studere.