Erobringen av sjeler.
I 1492 oppdaget Columbus Amerika. Fire år før, så hadde portugiserne
seilt rundt sørspissen av Afrika. I det følgende århundre seilte spanjolene mot
vest, mens portugiserne seilte østover.
På sine reiser byttet de kristendommen mot gull og krydder. Før Vasco da
Gama oppdaget India, så hadde portugiserne undersøkt vestkysten av Afrika. Kong
Emanuel I den store av Portugal hadde med seg en elefant da han besøkte paven i
Roma. Det var en nødvendig gave fordi både spaniere og portugisere trengte lisens
fra paven for å spre kristendommen til andre kontinenter. I 1493 trakk pave
Alexander VI en linje langs midten av Atlanterhavet. Spanierne skulle holde til
vest for linjen, mens portugiserne skulle holde til i områdene øst for denne
linjen.
Portugiserne reiste til India, Molukkene, Kina og Japan. Det var gamle
sivilisasjoner hvor prestene og kjøpmennene måtte søke om å få reise i.
I vest i Amerika for spanierne fram som erobrere. Mexico ble spanjolenes
administrative hovedkvarter for det søramerikanske kontinentet. De
tilintetgjorde den indianske kulturen i Mexico. Teotihuacan var en stor by. Her
lå Soltemplet hvor man ofret mennesker til Solguden. I denne byen var det
prestene som regjerte. De to viktigste gudene var regnguden og Quetzalcoatl.
I det syvende århundre ble denne bystaten erobret av toltekerne. De bygde
pyramidebyen Tula. Her regjerte krigerkonger og gudene deres krevde enorme
mengder blod. Aztekerne videreutviklet denne blodkultusen. Barn ble druknet,
kvinner fikk kappet hodet av mens de danset for gudene og krigsfanger ble
flådd. Alt dette ble gjort til Solens ære. Hvert 52. år ble det
gjennomført en seremoni som ble kalt Den nye ild. Denne festen ble feiret i
1507. All ild ble slukket i det enorme Aztekerriket. Omkranset av store
menneskemengder stod keiser Montezuma, en hærskare av prester og et offer.
Offeret fikk sprettet opp buken. Så ble en flamme tent som gikk fra fakkel til
fakkel.
Fandenskapet var løs da Hernan Cortez gikk i land med 500 mann og 16
hester i 1519. I løpet av to år erobret de Montezumas svære rike. De
hadde lykken på sin side. I følge aztekernes mytologi skulle Quetzalcoatl
komme tilbake og gjøre krav på kongeriket. Han skulle være lys i huden og komme
fra øst. Montezuma trodde at Hernan Cortez var denne guden. Montezuma prøvde å
kjøpe seg fri ved å gi Cortez gaver. Cortez hovedmotiv var å spre kristendommen
og samtidig bli rik. I hælene på soldatene kom munker og prester. De døpte
indianere i tusentall.
Mange munker prøvde å lære seg den indianske kulturen og indianernes
språk. De underviste også indianerne. Noen lærte til og med latin. De geistlige
innførte kristne og spanske fester som erstatning for indianernes høytider.
Munkene prøvde å fortelle indianerne at kristendommen var en fredelig religion.
Men den spanske formen for kristendom var blodig der de utpenslet Jesu pinsler
på korset.
Dominikaneren Bartolomeo de Las Casa dro fjorten ganger over
Atlanterhavet for å forsvare indianernes sak. Roma og Madrid stilte seg
velvillig bak hans sak. Men kolonistene tok lite hensyn til liberale lover og forordninger
fattet i Spania. En del lover var latterlige. En lov gikk ut på at man måtte
lese opp fra Bibelen før man kunne rette ild mot indianere. En mer alvorlig lov
gikk ut på at en spanier som holdt en indianer som slave skulle bannlyses eller
arresteres. Meksikanerne ignorerte disse lovene. De Las Casa skrev en bok om
spaniernes grusomheter i Sør-Amerika.
I Valladolid i Spania ble det holdt en debatt om indianernes situasjon.
De som debatterte var de Las Casa og Sepulveda. De brukte Aristoteles skrifter
til å argumentere ut i fra. Sepulveda mente at Gud hadde forutbestemt visse
folkegrupper til å bli slaver derav indianerne. Publikum var velvillig innstilt
overfor dette synspunktet . de Las casa kom med motargumenter. Debatten gikk i
langdrag og det ble tatt ingen konklusjon.
St. Ignatius var født i 1491 på slottet Loyola i Baskerland. Som ung var
han en spradebasse og kriger. I et slag fikk han knust den ene foten av en
kanonkule. Da han lå syk på slottet begynte han å lese i Bibelen og noen
helgenromaner. Han så ut til å ville bli en helgen selv. Han var grunnleggeren
av Jesuittordenen. Han skrev boken "Åndelige øvelser" som er et fire ukers
åndelig utviklingsprogram. Her skal man konsentrere seg om helvetes redsler,
evangeliene og Jesu eksempel. Øvelsene hadde stor innvirkning på Ignatius
samtidige.
33 år gammel dro Ignatius til Barcelona for å studere, så dro han til
Paris. I Paris sverget Ignatius og noen av hans venner på at de skulle vie sitt
liv til Jesus. Det samme gjorde de overfor pave Paul III. De skulle undervise
om kristendommens lære og reise rundt om i verden.
Roma var en svært puritansk by på denne tiden. Pave Paul III var den
paven som grunnla inkvisisjonen. Det ble utarbeidet en liste over bøker som det
var forbudt å lese. Den første storinkvisitor ble utnevnt til pave Paul IV. Han
fikk laget fikenblad på de nakne statuene i Vatikanet og det ble malt bukser på
de nakne skikkelsene i Michelangelos Dommedag.
Pius V satte seg som mål å renske Roma for prostituerte og innføre
dødsstraff for hor. Han ville få slutt på kjøp og salg av geistlige embeter og
lære opp prester til å holde skikkelige prekener. Tridenterkonsilet ble holdt i
byen Trento fra 1545 til 1560. De standardiserte den katolske messen . Konsilet
trakk opp frontlinjene mellom protestanter og katolikker. Kampen mot
utbrytersektene ble sett på som en hellig krig. Jesuittene fikk en viktig rolle
i denne striden. Ignatius døde i 1556 og det ble bygd en barokk kirke til minne
om ham i Roma. Den var innvendig utstyrt med forgylte engler.
Franciscus Xavier var
Ignatius Loyolas studiekamerat i Paris. I 1542 begynte han å misjonere
på øya Goa utenfor India. Året etter begynte han misjonsvirksomhet i selve
India. I 1545 reiste han til Malaya og Molukkene. Fra 1549 til 1551 oppholdt
han seg i Japan. Da han døde i 1552 var han på vei til å besøke Kina. Han ble
kalt conquistador dos animas – sjelenes erobrer.
I Europa underviste de aristokratiet i den kristne lære og i Asia prøvde
de å vinne herskerne for kristendommen. Den indiske keiser Akbar innkalte tre
jesuitter til Goa slik at de kunne undervise hoffet om kristendommen. Da de kom
fram, ble de innviklet i en disputt med muslimske teologer. Akbar samlet på
religioner og lanserte også snart sin egen tro.
Men i Kina vant jesuittene etter lang tids streben keiserens tillit
gjennom vitenskap og ikke gjennom den kristne lære . Kineserne beundret
jesuittenes store kunnskaper om matematikk og astronomi. De ble værende i Kina
i over to hundre år, men de klarte ikke å omvende mange kinesere til den
kristne tro. Jesuittene derimot ble fascinert av den kinesiske kulturen.
Da Xavier forlot Japan i 1551 etterlot han seg 1000 omvendte sjeler.
I løpet av få år hadde dette tallet steget til 300 000 kristne.
Krigerkasten samuraiene var spesielt mottakelige for kristendommen. Men
kristendommen skulle etter hvert bli et stridstema i den japanske
herskerklassen. I 1614 begynte en japansk inkvisisjon å spore opp kristne. De
brukte harde metoder. Blant annet ble 70 kristne japanere korsfestet opp
ned på stranden av Yedo. De druknet. I dag er det bare en handfull romersk –
katolske kristne igjen i Goa og Macao.
I Mexico ble indianerne flyttet til spesialbygde landsbyer som ble
kontrollert av munker. Her ble de omvendt til kristendommen og de som ble
knepet i å dyrke de gamle gudene ble tatt hardt. Resultatet ble at det ble en
rar sammenblanding av kristendom og de gamle aztekernes guder. I mange
altere var det gjemt aztekiske gudebilder. Det gjaldt å være på den sikre
siden ved å be til flere guder.
I 1531 møtte den kristne indianeren Juan Diego en indianerkvinne som sa
hun var Jomfru Maria på en høyde utenfor Mexico City. Hun bad ham plukke
blomster på høyden og gi dem til biskopen. Da han kom til den geistliges
kontor, så hadde blomstene avsatt et bilde av Jomfruen på innsiden av Diegos
kappe.
Det ble bygd en kirke til minne om Mexicos mest berømte helgen på denne
bakketoppen - Den aztekiske Jomfru av Guadalope. Inne i kirken er Juan Diegos
kappe bevart. I 1976 ble kappen flyttet til en ny kirke 100 meter fra den
gamle. Jomfruen representerer skjønnhet, mildhet og forståelse og krever
pilgrimsgang, gaver og god oppførsel av de troende.
Chichicastenango er en helligdom i Guatemala. Her skjenker de kristne en
høne til en steingud øverst på en høyde før de går til gudstjeneste i kirken
nedenfor. Hver søndag drysser de kronblad fra røde og hvite roser utover
kirkegolvet. De røde kronbladene betyr at de ønsker god helse for en venn, mens
de hvite bladene er ønske om ulykke og elendighet for en uvenn. Disse skikkene
vet de spanske prestene om, men de kan ikke få slutt på dem.