Fyrster og prelater
Syv franskmenn satt på pavestolen i det syvende århundre. Pavene holdt da til i den franske byen Avignon. De omgav seg med en verdslig prakt som folk ble rystet over. Pavene holdt til i Frankrike fordi landet var den dominerende makten i europeisk politikk. Like før pavemakten flyttet til Frankrike, så sendte en fransk konge soldater til Roma for å arrestere en italiensk pave fordi det gikk rykter om at han handlet med geistlige embeter, drev med kjetteri og drap på den forrige paven.
Engelskmannen John Wycliffe var pavestolens fremste kritikker. Han
beskyldte dem for å handle med avlatsbrev og omgi seg med en slik verdslig
prakt at de mistet respekten. Wycliffe mente at Bibelen burde oversettes til
folkets eget språk. Tross denne voldsomme kritikken døde han fredfullt av
hjerteslag hjemme i kirken sin i Lutterworth.
Den bøhmiske teologen Hieronymus hadde med seg Wycliffes bøker til Tsjekkoslovakia. Studentene i Praha demonstrerte for og imot Wycliffes teorier. Johan Hus kom til å dele Wycliffes tanker. Fra 1409 var det 3 paver i Europa som kjempet om makten. Det rådde fullt kaos. Johan Hus ble for øvrig lyst i bann av den ene av dem.
For å få ryddet opp i kaoset, så innkalte kong Sigismund av Tyskland og Ungarn til et kirkemøte hvor man skulle løse problemet med overfloden av paver og løse det tsjekkiske problemet. Johan Hus ble også invitert til å delta på møtet. Møtet ble lagt til Konstanz ved Bodensjøen i 1414, og 70000 mennesker kom til byen for å delta på kirkemøtet. De 3 pavene ble avsatt og en ny pave fikk navnet Martin V. I november 1414 kom Johan Hus til byen, men etter en måned ble han arrestert og kastet inn i en celle. Han ble beskyldt for de mest hårreisende anklager. Årsaken var at han hadde kritisert verdslige geistlige og at kirka var mer opptatt av politikk enn av Kristus. Hieronymus ble arrestert på vei til Konstanz. Begge ble dømt som kjettere og ble brent på bålet. Asken etter Johan Hus ble strødd på Rhinen. Liket etter Wycliffe ble gravd opp igjen og det ble lempet på elven som går gjennom Lutterworth.
Pave Martin V brukte tre år på reisen fra Konstanz til Roma. Roma var en nedslitt by i sørgelig forfatning. Det var dronningen av Napoli som kontrollerte byen militært. Pave Martin V forhandlet med dronningen fra Firenze. Byen levde av å låne ut penger mot å få renter tilbake. I 1420 var det 72 banker i byen. Cosimo de Medici var den rikeste bankieren i byen med blant annet filialer i London, Genève og Avignon. Han bygde blant annet et kloster til paven – San Marcoklostret som kom til å huse dominikanermunker. Cellene ble malt med freskomalerier. Cosimo de Medici fikk også bygd en celle til seg selv. Den var dobbelt så stor som de andre cellene.
I 1439 arrangerte Medici et kirkemøte i Firenze hvor paven og geistlige fra Konstantinopel var til stede. Det ble ikke løst noen kirkelige problemer under det 5 måneder lange møtet. Men det utløste en ny interesse for gamle greske og romerske forfattere. Cosimo de Medici grunnla dermed Det platonske akademi. Medici fikk Michelangelo til å tegne Biblioteca Laurenziana som skulle huse Medicis store samling av greske og romerske skrifter.
I 1405 ble den lille gutten Aeneas født i den lille landsbyen Corsignano. Han skulle senere ble pave Pius II. Han lærte latin av landsbypresten slik at han senere kunne studere ved universitetet i Siena. Her fikk han høre St. Bernardino tale om lettsindigheten som preget samtiden. Aeneas ble preget av talen.
Han arbeidet en tid som ambassadør og gjorde en reise til Skottland. Keiser Fredrik III gjorde ham til hoffdikter. I 1458 ble han utnevnt til pave. Han tok navnet Pius II. Hans første mål var å få til et korstog mot tyrkerne og det gikk av stabelen i 1464. Han døde like før korstoget skulle ta til. Pave Pius satt på pavestolen i 6 år. I løpet av disse seks årene, så gjorde han om fødebyen Corsignano om til en pen liten renessanseby. Den ble omdøpt til Pienza – Pius by.
Pave Pius hadde to uekte barn og han gav bare en av sine nevøer et kardinalembete. Så pave Pius var en beskjeden pave i forhold til de pavene som skulle etterfølge ham. Disse pavene var svært maktglade, krigerske og korrupte. Ofte gav de slektninger gode stillinger innenfor kirken og mange hadde elskerinner som de fikk barn sammen med. Samtidig begynte de å gjøre Roma om til en mektig og vakker by. Kjente kunstnere skulle få i oppdrag å forskjønne byens kirker – Rafael, Michelangelo, Bernini osv.
Skulpturer og ruiner fra romertiden ble gravd fram og tatt vare på. Pave Sixtus hadde syv nevøer som han utnevnte til kardinaler. Pave Alexander IV hadde til sammen syv barn. Flere av disse fikk gode stillinger innenfor kirken. Cesare Borgia var en av dem. Datteren Lucrezia Borgia ble giftet bort flere ganger av paven på grunn av hans politiske ambisjoner. Domikanermunken Savanrola holdt tordentaler om dette maktmisbruket. Munken ble utsatt for pavens vrede og endte på et kjetterbål.
Julius II la ned grunnsteinen til det som skulle bli Peters-kirken og han
engasjerte kjente kunstnere som Michelangelo og Rafael. Han opprettet også den
kjente Sveitsergarden. Han hadde 6000 sveitsiske leiesoldater i sin tjeneste.
Uniformene deres var for øvrig tegnet av Michelangelo. Disse troppene brukte
Julius til å erobre omliggende italienske byer.
Erasmus var datidens store filosof. Han var utdannet i et kloster som ble drevet av Brødrene av det felles liv. De fremhevet verdien av å leve i stille hengivelse og et nært personlig forhold til Gud. Han var tilhenger av en mer personlig form for kristendom. Erasmus ville lære seg gresk slik at han kunne redigere Det nye testamente og de eldste kirkefedrenes verker på gresk .
I 1527 fikk pavene svi for å ha lekt krigere. Da ble paven beleiret i sitt kanselli i over en måned av keiser Karl V,s armeer. Pave Clemens VII kom seg akkurat i sikkerhet da keiserens soldater brøt igjennom bymurene. Legenden sier at eventyreren Benvenuto Cellini omorganiserte pavens soldater slik at de fikk drevet angriperne tilbake slik at paven fikk tid til å komme seg unna.
Roma ble nå plyndret av keiserens soldater. Alle kirker og herskapshus i byen ble robbet for verdisaker. Rike borgere ble holdt fanget mot løsepenger. Pave Clemens VII søkte ly i kastellets gemakker. Etter noen uker med herjinger lå Roma atter i ruiner. Forhandlinger gjorde at keiserens styrker trakk seg tilbake.
I løpet av kort tid var det atter igjen skapt en allianse mellom keiser og pave. Etter disse begivenhetene gav pave Clemens VII Michelangelo i oppdrag å male Dommedag.