Bokens folk.

Jødedommen, kristendommen og islam har det til felles at de tilber en gud. Ved foten av Sinaifjellet  ligger St. Katarinaklosteret. Det ble grunnlagt av keiser Justinian for 1400 år siden. Det ligger på muslimsk område, men hele tiden  har beduiner passet på klosteret. Innenfor klosterets vegger ligger det en moske. Muslimske kalifer har faktisk støttet klosteret økonomisk.

Det var kjøpmannen Muhammed som var grunnleggeren av Islam. Han giftet seg med en rik enke. En dag fikk han et budskap fra engelen Gabriel – vend om for dommens dag er nær. Fra Gabriel fikk han overlevert regler som hadde med moral, jus og gudsdyrkelse å gjøre. Hvis man fulgte disse reglene, så skulle man overleve dommens dag. Denne religionen spredte seg raskt blant ørkenfolket fordi denne religionen var lett å forstå. Var man i tvil, så søkte man råd av hellige menn som kjente Koranen godt eller som hadde levd et uklanderlig liv. Alt man trengte var en bønnematte som man kunne holde andakter på. 15 år etter at Muhammed var død, så hadde hans hærer erobret Egypt, Palestina, Libya, Tunisia, Syria, Irak og Iran. 60 år senere hadde de tatt Palestina og Spania. Klippemoskeen er verdens eldste moske. Den er bygd på det stedet hvor Salomos tempel tidligere stod i Jerusalem.

En av årsakene til at det har vært så mye krangel mellom de store religioner er at mange av deres hellige steder er felles.

På Tempelhøyden  har det vært opptøyer mellom jøder og muslimer. Her ligger restene etter Salomos tempel og her ville Abraham ofre sønnen Isak til gud. Plassen er viktig for jødene. Det er den også for Muhammeds etterfølgere. Det var her Muhammed steg opp til himmelen.

I 638 e Kr.  erobret muslimene Jerusalem. Kort etter begynte de på byggearbeidene med Klippemoskeen. Kort tid etter bygde de en svær moske i Damaskus til minne om døperen Johannes. Moskeen ble bygd rundt en liten kirke som var bygd til ære for Johannes. Kristne handverkere var blant annet med på å smykke ut moskeen. Mange kristne rundt om i Midtøsten og Nord- Afrika foretrakk muslimsk styre isteden for å bli dirigert av Bysants. Dette var mulig for at i Koranen står det at jøder og kristne skal få utøve i sin tro i fred.

Universitet i Kairo ble grunnlagt i år 970 e. Kr. 200 år senere  ble universitet i Oxford startet.

I Europa rådde analfabetisme og vold. Fra 1096 dro tungt bevæpnede menn mot øst på korstog. Korstogene var basert på en kombinasjon av idealisme og griskhet. Voldsomme følelser var i sving. St. Bernhard var en av dem som oppildnet folk til å reise på korstog. Han oppfordret også kriminelle til å dra østover som bot for sine synder. Paven lovet de kristne som falt på slagmarken en evig plass i himmelen. De som overlevde skulle få gods og gull i rikelig monn. Før det første korstoget startet ble tusenvis av jøder i Tyskland massakrert. Det skulle bli en tradisjon for hver ekspedisjon som dro østover.

 

Korstog

 

I 1099 ble Jerusalem erobret av kristen riddere. De drepte alt levende i byen – muslimer og jøder. Blodet rant i strie strømmer i den hellige byen. Da Saladin gjenerobret byen i 1187, så behandlet han de kristne innbyggerne med nåde.

Da de kristne erobret Det hellige land, så bygde de et nettverk av borger utover landet. De mest kjente borgene er Saladins borg i det nordlige Syria og Riddernes borg. Den siste borgen lå på en høyde i terrenget og bygningene var bygd i gotisk stil. Inne i borgen holdt krigermunker til med sine svarte kapper. Her holdt 2000 våpenføre menn til. Borgen var en kombinasjon av garnison og kloster.

Krigermunkene i det hellige land tilhørte enten Tempelherreordnen eller Hospitalitternes orden. De avla et løfte om det å leve i fattigdom , kyskhet og lydighet i tillegg til det å kjempe for Gud. Hospitalitterne ble fordrevet fra Palestina i 1271 og slo seg ned på Rhodos. Der ble de også fordrevet fra. Her ble de kalt Johannittere. Så måtte de dra til Malta. Her ble de kalt Malteserriddere.

Korstogene førte til at det ble satt i gang handel mellom Midtøsten og Europa. Det var venetianske kjøpmenn og skip som stod for denne virksomheten. I 1202 skaffet de fram de skipene som skulle føre Det fjerde korstog fram til Egypt.

Korsfarerne skulle betale med de rikdommene som de vant i Østen. Flåten hadde et ti måneder langt opphold i Konstantinopel. Endeløs venting førte til at korsfarerne gikk berserk og plyndret byen. Brorparten av byttet gikk til kjøpmennene i Venezia.

Venezia ble rikere, mens Konstantinopel kom seg aldri etter denne episoden. Byen skulle holde det gående i enda 250 år inntil Sultan Muhammed 2. erobret byen i 1453. Byen var omringet av den tyrkiske hær og artilleri. Inne i byen sang folk salmer og bad til Gud. Hele natten raste slaget og så var muslimene plutselig innenfor murene. Kontantinopel ble i løpet av kort tid en muslimsk by.

Sofiakirken ble omgjort til moske og islam ble innført som den ledende religionen. Muhammed 2. lot de kristne beholde noen av sine kirker slik at de kunne dyrke sin gud i fred. I Europa begynte man å interessere seg for islam.

Koranen ble oversatt til europisk språk på 1200-tallet. De første biografiene om Muhammed kom.

Det femte korstog dro mot Egypt i 1219. Med på ferden var Frans av Assisi. Han skulle vinne sultanen for kristendommen . Frans fikk til og med møte sultanen og legge fram budskapet sitt. Så ble den lille store mannen sendt bort.

Sicilia var en øy hvor østerlandsk og vesterlandsk kristendom samt islam møttes. Det kan man se på arkitekturen som har islett av både europeisk og muslimsk byggeskikk. Fredrik 2. var konge på Sicilia. Han likte å snakke med teologer fra alle de tre religionene. Men samtidig dro han på korstog. Fredrik presterte til og med å erobre Jerusalem uten et sverdslag. Han oppsøkte sultanen som hadde snakket med Frans av Assisi noen år tidligere. De inngikk en avtale som gikk ut på at Fredrik skulle få Jerusalem mot at jøder og muslimer i byen skulle få dyrke sin tro i fred. Paven likte ikke dette, lyste Fredrik i bann og planla et korstog mot Sicilia.

Det hadde tidligere vært arrangert korstog i Europa, nemlig mot muslimene i Spania. De ble drevet sørover i landet. På Fredriks tid  bygde de slottet Alhambra i Granada. Kristne og muslimer i Spania hadde levd sammen i 5 århundrer. I noen perioder hadde de kriget mot hverandre, men de hadde også lært noe av hverandre. Kristne spanske malere malte noe som het mozarabisk. Det var bilder som hadde fått sine impulser fra nordafrikansk kunst. Ved moskeen i Cordoba ble skrifter av de gamle greske tenkerne oversatt til latin.

Inkvisisjonen i arbeid. Tegning av Goya

 

Thomas av Aquinas ble inspirert av Sokerates og Platons sine skrifter. Thomas var dominikaner. Dominikanerne ble grunnlagt i 1216 av spaniolen St. Dominicus. Han brakte inn en ny intellektuell energi i kristendommen. De aller fleste av lærerne ved universitetene i Oxford og Paris var alle dominikanere. Men dominikanerne fikk også i jobb å spore opp vranglærere. Det var dominikanere som bekledde vervene i inkvisjonen. Den mest kjente inkvisitoren var Torquemada . Spania var inkvisisjonens største jaktmark. Her sporet de opp vantro muslimer og jøder. I 1502 ble det forbudt for jøder og muslimer å utøve sin tro i Spania.

Ferdinand og Isabella av Spania erobret Granada det samme året. Ferdinand var den mest hensynsløse av de to, mens Isabella var mer skinnhellig. De brukte Torquemada som rådgiver. Penger som de tok fra den jødiske befolkningen i landet brukte de til å finansiere angrepet på Granada. I 1492 fikk jødene valget om å omvende seg til kristendommen eller reise ut av landet. 200 000 valgte å dra. Mange reiste til Konstantinopel. De som ble igjen gikk over til kristendommen. De var tvilstilfellene som gutta i inkvisisjonen prøvde å spore opp. 10 år senere skulle muslimene bli stilt overfor det samme valget. Samme året fikk Colombus i oppdrag av kongeparet om å dra vestover for å finne nytt land og omvende hedninger til Kristus.

Hovedsiden