Tro
og frykt.
Vårt syn på middelalderen er
preget av mektige katedraler og hyggelige småbyer og overtro, grusomhet, frykt
for døden og evig fortapelse. Det ble bygd ca 200 gotiske katedraler rundt om i
Europa i det 13. og 14. århundre. De flotteste mener mange er katedralene i
Chartres, Siena og Lincoln. Felles for dem alle er at de er bygd på det høyeste
punktet i byen og passer på de trange gatene nedenfor.
Byggingen av slike enorme
byggverk var at man prøvde å oppnå forsoning med Gud. Til å begynne utførte
lokalbefolkningen selv byggeprosjektet. Etter hvert leide man inn arkitekter og
omreisende handverkere til å utføre arbeidet. Handverkerne var en privilegert
klasse som kunne reise hvor de ville. De organiserte seg i frimurerlosjer og
laug.
Katedralen i
Reims i Frankrike
Det var stor forskjell på rike
godseiere og fattige bønder. Godseierne behandlet ofte bøndene hardt og ofte
dårlig. De tok fra dem eiendom og straffet dem unødig hardt. Noen bønder
protesterte. De håpet at de rike fikk som fortjent når de skulle stå fram på
dommens dag.
De som kom til messe i
katedralene kunne ikke lese. Derfor ble det brukt mange bilder og skulpturer
for å fortelle historien om Jesus. Middelalderens forfattere og billedkunstnere
var svært opptatt av helvete og den evige fortapelse. Demoner og djevler så
middelalderens folk overalt. Særlig rundt en rikmanns grav, så var det fullt av
slike ekle vesener. Man var også svært opptatt av døden.
De dyrket Jesu smerte på korset
svært ekstremt. Mathias Grunewald var en rennesansemaler som malte Jesu pinsler
svært detaljert.
En måte for å unngå å havne i
Djevelens sorte gryte var å gjøre botshandlinger mens man ennå levde på jorden.
En botsøvelse var å gå rundt i en skjorte av hår, framsi tusenvis av avemariaer
eller foreta en pilegrimreise. Man kunne dra til Køln, Roma, Jerusalem, Santiago
de Compostela, Vezelay eller Nidaros.
Relikvier var svært viktige for
pilegrimene. En relikvie var jordiske rester etter helgener. Relikvier hadde
også en sterk handelsverdi fordi en god relikvie kunne trekke til seg folk fra
fjern og nær. De geistlige gjorde alt mulig for å få tak i slike relikvier. De
kunne stjele et relikvie eller stykke det opp.
Det var Jomfru Maria som trakk
folk til Chartres. Det var Det hellige linnet som trakk folk til denne byen. De
trodde at det var jomfruens undertrøye da hun fødte Jesus. Den hellige forhud
eller Jesu forhud var også et kjent relikvie i Chartres. For øvrig så var det
spredt 15 andre forhuder som de mente tilhørte Jesus rundt om i Europa.
Relikviene var oppbevart i
kostbare skrin besatt av juveler og gull. I Saint Chapelle i Paris er Den
hellige tornekrone plassert i et skrin. Ludvig den hellige kjøpte kronen i
Konstantinopel. Senere fikk Ludvig tak i det han mente var Jesu reivesvøp,
lansen, svampen, lenken, deler av Jesu kors, Moses sin vandringsstav og Johannes
døperens hodeskalle.
Frans av Assisi grunnla en av
middelalderens mest kjente munkeordener. Frans var født i Assisi i 1182. Han
var sønn av en rik kleshandler. Noen og tyve år gammel ble han kristen og
besluttet å leve et liv i fattigdom og armod. Han hadde et enkelt og godt
forhold til naturen og Gud.
Da han døde måtte det settes ut
vakter utenfor graven hans for å unngå at liket ble stjålet. Like etter hans
død ble det oppført en svær basilika i Assisi som et minne om han. Det var
klart imot hans vilje. Frans av Assisi levde i pakt med Jesu lære. Men Frans av
Assisi sine etterfølgere var av en annen støpning. Fransiskaneren Odo Rigaud
var erkebiskop av Rouen og han hadde tre slott med enorme landområder. Når han
var ute og reiste, så hadde han med seg et følge på 80 personer. I 1318
ble 4 av Frans sine tilhengere dømt for kjetteri og henrettet fordi de levde
etter Frans sitt fattigdomsideal.
På 1300-tallet var folk
svært opptatt av døden og Dommens dag. Det var ikke så rart fordi det var i
dette århundre at Svartedauen herjet i Europa og la store landområder øde. Det
brøt ut også antisemittiske bølger fordi det gikk rykter om at det var jødene
som hadde med seg sykdommen til vårt kontinent.
Det ble drept jøder i stort
antall. Flagellanter var kristne munker som dro rundt på landsbygda og pisket
seg selv som straff for denne verdens synder.
Folk som hadde syndet måtte
tilbringe en viss tid i skjærsilden avhengig av syndenes alvor. Dette var en
forestilling som var alminnelig utbredt i middelalderen. Man kunne korte ned
denne forferdelige tiden ved å kjøpe avlatsbrev. Da slapp man å reise på
pilegrimsferd.
Folk dro til Roma på
pilegrimsferd. De skulle krype opp Scala Santa som var et minne om trappen som
Pontius Pilatus hadde i sitt hus. Det var her Jesu startet på sin marsj mot
korset. Millioner av pilegrimer har krøpet opp de 28 trinnene for å få
tilgivelse. En slik handling kortet ned tiden i skjærsilden med ni år.