Europas Fødsel.
I 410 e. Kr ble Roma erobret av barbarer. Det var 800 år siden sist en
hær hadde trengt inn på romersk jord. Men barbarer hadde i mange prøvd å trenge
inn på romersk grunn, men de hadde blitt slått tilbake. Norden hadde med sitt barske
klima fostret de folkeslagene som prøvde å trenge inn på romersk territorium.
Det var gotere, angler, sakse, jyder, vikinger og normannere. Det var goterne
som inntok Roma i 410. Under disse kaotiske forholdene så var det mange som
gikk i kloster. En institusjon som senere skulle få stor makt i Europa.
St. Augustin fra Hippo i Nord-Afrika skrev "Om Gudsstaten". Han
skrev boken som en reaksjon på plyndringen av Roma. Da han døde i 430, så var
hjembyen blitt erobret av folkeslaget vandaler.
Kristendommen hadde et sterkt fotfeste i Italia og Irland. St. Patrick
innførte kristendommen til Irland. Han etablerte et kloster på øya. Her levde
munkene et strengt og asketisk liv. Irske munker ble kjent for sin strenge
disiplin. En munk som brøt reglene fikk pryl. Kjødets lyst og latskap kunne
være laster som en munk slet med. Da var det å tilbringe tiden på en kald celle
med tom mage. Disse munkene er kjent for sine avskrifter av Bibelen og skjønne
illustrasjoner. Noen av disse munkene la ut på vandring og etablerte klostre i
både Sveits og Italia. På øya Iona i Skottland dannet St. Colomba et kloster.
Det ble også etablert et kloster i Lindisfarne i Northumbria.
En munk med navnet Gall dro til Sveits for å danne et kloster i en hule.
I dag er det en by her – St. Gallen.
Benediktinerne skulle komme til å få stor makt og etablere mange klostre
utover Europa. I år 500 slo St. Benedict seg ned i fjelldalen Subiaco øst for
Roma. Han bodde i en hule og fikk maten firt ned til seg i et tau. Hvis han
fikk kjødelige lyster, så kastet han seg naken inn i en tornebusk. Da forsvant
begjæret merkelig nok. Han fikk rykte på seg som en hellig mann og mange
kom for å oppsøke ham. De spurte om han ville danne klostersamfunn. Til slutt
var det 12 klostre i dalen. Regelverket han utarbeidet var atskillig mildere
enn det de irske munkene hadde levd under.
Pave Gregor sendte ut munker som misjonærer. Han sendte også munker til
England for å vinne befolkningen for kristendommen. Augustinus ble sendt til
landet. Han ble venn med kongen av Kent som hadde en kristen kone Bertha. Hun
hadde bygd en kirke i Canterbury. Her ble Augustinus erkebiskop. Han tok i mot
sine ordrer fra Roma og det skapte en del misnøye blant engelskmennene.
Funn i myrer har avslørt ar det ble begått menneskeofringer på denne
tiden. Lik hadde blitt funnet med overskåret strupe eller med rep rundt halsen.
Det var en tøff tid. De engelske misjonærene Willibrord og Bonifatius
spredte kristendommen til friserne og tyskerne. På denne tiden ble dyr ofret
til gudene og naturånder ble dyrket. Disse misjonærene ville ha slutt på dette.
De kristne overtok ofte hedenske steder og skikker.
I 722 e. Kr ble sakserne invadert av en kristen hær. De ødela kultstedene
og stjal ornamentene av sølv og gull. Lederen for denne hæren var Karl den
store. De som ikke ville la seg døpe ble henrettet. På en dag drepte hæren hans
4500 saksere som ikke ville la seg døpe. Karl var en imperiebygger. Han hadde
en sterk hær og han trengte et sterkt embetsverk bestående av munker og
prester.
I 799 kom pave Leo III til keiser Karl den stores slott i Paderborn. Noen
geistlige rivaler hadde prøvd å ta livet hans i Roma. Han kom for å be om
keiserens beskyttelse. De inngikk trolig en avtale. Året etter kom Karl ridende
inn i Roma. Under en messe i Peterskirken ble Karl kronet til romernes
keiser under mild protest fra ham selv. I hovedstaden sin bygde han slott og
kirker inspirert av romersk arkitektur. Da han døde ble han lagt i en
romersk sarkofag. I verdenshistorien, så ruver Karl den store på lik linje som
Aleksander den store og Napoleon. Stjernebildet Karlsvogna er oppkalt etter
denne keiseren.
Da Karl den store var død, så begynte vikingene med sine strandhogg på
kystene av Skottland og Irland. De gikk til angrep på klostre som lå på øyer og
ute ved kysten. Her var det store rikdommer og harmløse munker. Klosteret ved
Jarrow ble plyndret i 794. Så ble klostrene i Lindisfarne og Iona rasert. Men
etter hvert slo vikingene seg ned på De britiske øyer og i Irland. De ble fort
påvirket av kristendommen. De ble kalt normannere. Ofte stod det en vikingborg
og en kristen kirke side om side i de byene som vikingene holdt til i.
Nå ble det på moten å dra på pilegrimsferder. Benediktinerne bygde
klostre langs pilegrimsrutene. Her kunne den veifarende få tak over hodet og
åndelig føde. Klostrene ble rike slik at bygningene ble større og mer
utsmykket. Munkene begynte å skrive vakkert utsmykkede bibler og synge
gregoriansk sang.
St. Bernhard mislikte benediktinernes rutinemessige form for kristendom.
Han var cistencienser. De mente at hardt arbeid var deres kall. De bosatte seg
i ville og udyrkede deler av Europa. Her la de jorden under plogen. Slekten
hans prøvde å fraråde Bernhard om å gå i kloster. Da han banket på porten til
klosteret i Citeaux i 1112, så hadde han 30 mannlige slektninger med seg. Da
han døde, så var det spredt 343 cistercienserklostre rundt om i Europa. Han
talte sterkt for et korstog mot øst. Tempelridderne ble en del av cistercienserordenen.
De hadde en rød stripe over brystet. Han startet også en dyrkelse av jomfru
Maria. Men Bernhard var også aggressiv og grov i munnen når han ikke fikk det
som han ville. Han var også nådeløs mot motstanderne sine. Bernhard reiste mye
omkring i Europa og deltok i et utall av møter. Han trakk i de trådene som
skulle utforme kirkepolitikken i Europa. Et utall dokumenter på latin om alt
mulig ble sendt fra den ene utkanten av Europa via Roma til den andre.