Det kristne imperium.
Konstantin var den første som
skapte en union mellom Gud og stat. Kosntantin inntok Roma i 312 e.Kr og
ble utropt til keiser. Konstantin flyttet hovedstaden fra Roma og la den ved Bosporus-stredet.
Byen ble det naturlige bindeleddet mellom Asia og Europa både til lands og til
vanns. Byen kom til å hete Konstantinopel helt til 1930 da tyrkerne kom til
omdøpe den til Istanbul. Konstantin bygde tradisjonelle romerske bygg som
sirkus, men han bygde også kirker.
Da Konstantin ble kristen, så ble
det en fordel for karrieren til de statsansatte å bekjenne seg for den kristne
tro. Rikfolk gav penger til kirken for å få skattelette. Vanlige folk begynte å
gå i kirken. Rundt 380 e.Kr begynte man med avstraffelse av ikke kristne.
Keiser Theodosius mente at han
var den synlige Gud. Keiser Konstantin mente at han var den trettende apostelen
og han lot bygge et gravsted for de tolv apostler og seg selv.
De første kirkene hadde en
arkitektonisk utforming som stammet fra Østen. Kirkene hadde kuppel og
innvendig var veggene dekket med mosaikk. Bildene hadde som oppgave å fortelle
om keiserens og Kristus herlighet. Jesus var glattbarbert, men med årene skulle
han bli avbildet med skjegg.
Biskopene hadde høye stillinger,
men de var også embetsmenn i kirkens tjeneste.
I 390 e.Kr brøt det ut et opprør
i Hellas. Keiser Theodosius gav ordre om at keiserens soldater skulle drepe
5000 av opprørerne på et stadion. Biskop Ambrosius syntes at dette var svært
barbarisk gjort av keiser Theodosius og nektet å gi keiseren nattverd. Han
truet også med å bannlyse keiseren. Til slutt måtte Theodosius komme krypende
til biskopen for å få nattverd.
Hvis det romerske imperiet skulle
holde sammen, så var det viktig at folk flest godtok keiserens tolkning av den
kristne lære. Det var en god del uenighet om Treenigheten.
I det femte århundre begynte
moderkirken å bli splittet opp i nasjonale kirkesamfunn som den greske, den
romerske, den armenske, den egyptiske og den etiopiske kirke.
På 800-tallet ble ikoner og
mosaikkbilder betraktet som blasfemiske i Konstantinopel. I løpet av hundre år,
så ble alle former for bilder i kirker tatt ned og ødelagt. Veggene ble malt
over med kalk. Denne vandalismen har i ettertid blitt kalt for billedstorm.
Ravenna i Italia er den eneste byen rundt Middelhavet som ble spart.
Militære nederlag gjorde at det
riket som Konstantin engang grunnla svant inn. Muslimene erobret store områder
og den greskortodokse kirke fikk redusert sine territorier til Tyrkia, Balkan
og Kypros. I 1453 ble Konstantinopel erobret av tyrkerne. Patriarken tok over
den politiske ledelsen i byen og han ble godkjent av både muslimer og kristne
som leder for det kristne samfunn.
I dag er det bare Hellas og
Kypros som er greskortodokse områder. Men grekerne begynte å misjonere i
områdene som lå i øst. I 9. århundre ble kong Boris i Bulgaria kristen og
i 10. århundre, så gikk storfyrst Vladimir av Kiev og Russland over til
kristendommen. Russerne tok i bruk den greskortodokse skikken med kupler og
ikoner. Snart hadde Moskva tatt over Konstantinopels rolle som greskortodoksiens
hovedstad.
I det fjerde århundre dukket de
første munkesamfunn opp i Egypt. Munkene holdt til i huler. De levde et
spartansk liv og ville utfordre Djevelen. Den mest kjente munken fra denne
tiden het St. Antonius. I Syria ville munkene leve på toppen av søyler. St.
Simeon valgte å tilbringe 20 år på toppen av en 15 meter høy søyle. Tilreisende
fra hele Europa kom for å se ham.
På Antonius tid ble de
første klostrene bygd. Her fikk munkene sine egne små hus hvor de møttes
for å holde gudstjeneste. Livet var svært enkelt for munkene og denne
enkeltheten skulle forsvinne med årene.