Den gudløse stat.
Fra Konstantin og frem til det attende århundre, så var det vanlig i kristne land at det var et kompaniskap mellom kirken og staten. Det var utenkelig at makthavere i noe kristent samfunn ikke ville slutte om de kristne verdier. Forandringen begynte i opplysningstiden. Både Voltaire og Rousseau mente at man trengte en eller annen form for religion hvis de skulle la seg regjere effektivt.
Den franske revolusjon ville rive ned den gamle overtroen. Ukenavnene
fikk navn etter desimalsystemet. Det ble hviledag hver tiende dag, og
offentlige helligdager fikk navn etter Naturen og Fornuften. I 1793 ble franske
kirker stengt. Dette var ledd i avkristningen av Frankrike. Napoleon hentet
pave Pius VII fra Roma til å utføre kroningen av ham til keiser i Notre Dame.
Napoleon tok kronen ut av pavens hender og satte den på sitt eget hode for å
markere at staten var den sterkeste parten i forholdet mellom stat og kirke.
Napoleon innså religionens politiske verdi. Napoleon inngikk en samarbeidsavtale med kirken. Dermed ble kristendommen gjeninnført i Frankrike. Munker og nonner vendte tilbake til klostrene. Søndag og kristne helligdager ble gjeninnført. Det ble også utgitt en keiserlig katekisme.
Etter Napoleons død grupperte Europas stater seg inn i ateistiske og kristne stater. Russland, Østerrike og Preussen dannet en hellig allianse. De satte opp respekt for historien og underdannighet som dyder for folket. Forbudte bøker ble igjen utgitt, inkvisisjonen ble gjeninnført og jesuittene etablerte seg på nytt.
Det var i Frankrike at ateister og kristne skulle brake sammen. Bourbonene ble medlemmer av Den hellige allianse. Karl X ble kronet i 1825 i katedralen i Rheims. Han fikk olje av erkebiskopen. Kongen vedtok lover som favoriserte de kristne og adelen. Protestene mot Karls lover var enorme. I 1830 brøt det på ny ut revolusjon i Frankrike. Kongen ble avsatt. Nå besteg Ludvig Filip tronen. Den nye kongen ble kalt Borgerkongen. Han favoriserte handelsstanden i stedet for adelen. Folk var misfornøyde også under denne kongens styre. I 1848 brøt det ut to revolusjoner i Paris. I juni var det harde gatekamper i Paris før borgerskapet på nytt klarte å innføre ro og orden.
Marx og Engels var tilskuere til begivenhetene i 1848. I boken "Det kommunistiske manifest" analyserte de situasjonen. Marx mente at religionen var opium for folket. Han mente at makthaverne brukte religion for å roe ned misnøyen i folket. Marx hadde bodd både i Frankrike og Tyskland. I 1849 reiste han til England for å bo der resten av sitt liv. Her blomstret den kapitalistiske økonomien. Marx arbeidet for det meste ved British Museum. Her hadde han tilgang til store mengder litteratur. Marx bodde med kona og barna på to værelser i Soho. Tre av barna vokste aldri opp. Likevel tilbringte han mesteparten av tiden på lesesalen i British Museum. I 1867 gav han ut "Das kapital". Denne boka skulle etter hvert bli arbeiderklassens Bibel.
Det nærmeste som Marx og Engels skulle komme en revolusjon var Pariserkommunen av 1871. Den oppstod som et resultat av den fransk prøyssiske krig. Nasjonalgarden og de radikale gjorde opprør mot nasjonalforsamlingen. Regjeringsstyrkene trakk seg tilbake til Versailles. Opprørerne kunne dermed styre Paris uforstyrret i to måneder. Opprørerne tok geistlige som gisler. Da regjeringsstyrkene angrep byen , så ble flere av de geistlige gislene skutt av opprørerne. I løpet av de neste ukene ble mange av opprørerne halt ut på gata av regjeringsstyrkene og skutt uten lov og dom.
Siden 1789 hadde myndighetene i Storbritannia vært bekymret for at en revolusjon skulle bryte ut på øyriket. Forfatteren av boken "En undersøkelse av samfunnsåndens tilstand blant de lavere klasser" hadde rådet myndighetene til å bygge kirker i byene. Det ville hindre folk i å lese om fransk politikk og filosofi. Noe som kanskje ville starte en revolusjon. Myndighetene startet et storstilt program for bygging av kirker. Kirkene var bygd av murstein og skjult bak gotisk krimskrams.
F D Maurice mente at det var nødvendig med en teologisk revolusjon i England for å hindre en politisk revolusjon. Den kristne sosialisme så det som sitt mål å fremme de kristne prinsipper i industrien. Marx mente at en revolusjon enten ville bryte ut i Tyskland eller i Frankrike. Men det var i Russland at kommunistene under Første verdenskrigs kaos skulle gripe makten. Det var i et land som hadde livegne helt til 1861. Dette var et land med inderlig kristentro, og hvor det var nære band mellom tsaren og kirken. Bolsjevikene konfiskerte kirkens enorme områder og verdier.
Så begynte de å underminere folketroen. I Sovjet pågikk det en
kontinuerlig kampanje for å bekjempe kristendommen. I 1922 ble 8000 geistlige
drept. Organisasjoner, museer og medier prøvde å bekjempe kristendommen på det
hardeste.
Likevel sier Sovjetunionens grunnlov artikkel 124 at: " Alle borgere har frihet til religionsutøvelse og frihet til antireligiøs propaganda." Det betyr at det er lov å drive gudsdyrkelse innenfor fire vegger, men at det er forbudt å propagandere for denne troen. For Russlands millioner av baptister, så har dette ført til store problemer opp gjennom tidene.
Flertallet av de troende i Russland er russisk ortodokse. I løpet av årenes løp har mange kirker blitt stengt. Sovjet var den første staten i verden som ikke ville ha en religion som en alliansepartner. Men lederne var snare med å fylle det religiøse tomrom. Overalt kan man se bilder og statuer av Marx, Stalin og Lenin .