Guds folk.
Etter år 50, så var det de
kristne som skrev de bøkene som nå utgjør Det nye testamente. Først i det andre
århundre, så begynner romerne å skrive om de kristne. Markus skrev det første
evangeliet. Det handler om hvordan Jesus samler disiplene og hvordan han
helbreder og forkynner.
I 1947 drev noen beduiner en
flokk geiter gjennom Qumran – området i Palestina. En av geitene kom bort fra
flokken og en gjeter satte etter den for å få tak i den oppe i fjellsiden. Han
kastet en stein inn i en hule og hørte noe bli knust. Det viste seg at det var
en krukke som inneholdt en bunke av handskrifter. Det viste seg at det var en
gruppe munker som holdt til i området i år 70 e kr. som holdt til her. De kalte
seg esseerne. I skriftene stod det at de ventet på en som skulle komme –
Messias.
De fire evangeliene er ulike. De
behandler forskjellige tema fra Jesu liv.
Ca. 30 år gammel begynner han
sitt kortvarige virke på 3 år hvor han taler, helbreder og gjør undre. Jesus
får tilhengere når han helbreder syke og invalide. Ryktene om ham sprer seg fort.
I Galilea, så var befolkningen
sterkt i mot det romerske okkupasjonsstyret og de jødiske samarbeidspartnerne
deres. Jesus ble mistenkt for å ville drive romerne ut av Palestina. Det
jødiske presteskapet fikk han dømt til døden, og romerske soldater fullbyrdet
dommen. Jesus ble først pisket, så måtte han bære korset fram til retterstedet
og til sist ble han hengt på et kors. Liket blir gjemt i en hule utenfor
Jerusalem på fredagen, og søndagen etter så var liket forsvunnet. De kristne
mente at Jesus hadde stått opp fra de døde.
På Jesu tid talte man arameisk i
Midt-Østen. Da disiplene så at liket hadde forsvunnet, så trodde de at Jesus
hadde stått opp fra de døde. Disse menneskene fikk en sterk tro og de ville
spre sin religion til andre områder. Språket som de kom til å bruke var gresk
og latin.
Det var Paulus som først kom til
å spre kristendommen. Han var både jøde og romer. Paulus vokste opp i Tarsus i
Tyrkia. Han reiste til Jerusalem for å studere til rabbi. Han deltok i
forfølgelsen av de kristne. På veien mot Damaskus ble han kristen. I
Damaskus stod han på torvet og forkynte om Jesus. Jødiske myndigheter la planer
om å drepe han, men Paulus klarte å flykte fra byen.
Paulus begynte å reise for å spre
kristendommen og han dro ut på tre anstrengende reiser. Han dannet flere
menigheter rundt om i det enorme verdensriket og han holdt liv i disse små
menighetene ved å sende brev til dem.
Paulus reiste også til Jerusalem
hvor han diskuterte omskjærelse. Paulus blir sendt til Roma som fange og døde
der i år 63 e. Kr.
I denne byen døde både Paulus og
Peter. Da Jerusalem ble jevnet med jorden i år 70 e kr. så vender de kristne
sine øyne mot Roma. Det var en betydelig kristen menighet i Roma. Det gikk
rykter om at de kristne drev med kannibalisme – nattverden. Da keiser Nero
satte fyr på Roma år 64 e kr., så fikk de kristne skylda. De ble henrettet ved
å ble korsfestet og brent.
De kristne i Roma drev også med
veldedig arbeid. De hjalp enker og syke. På grunn av forfølgelser fra de
romerske myndighetene, så holdt de kristne til i katakombene under byen. En
katakombe var en underjordisk gang hvor jøder og romere gravla sine døde på
hyller i veggen. Her holdt de kristne nattverd og gudstjenester.
Tre religioner kom til å dominere
i Romerriket. Det var dyrkelsen av den persiske guden Mitra, tilbedelsen av den
syriske guden Sol og kristendommen. De romerske keiserne valgte hver sin
religion når de styrte. I 274 e kr. valgte Aurelianus guden Sol, mens
Diokletian noen år senere ville dyrke Mitra.
I 310 e kr. marsjerte keiser
Konstantin mot Roma for å erobre byen og han fikk se et tegn på solen som han
mente måtte være Jesus. Han vant slaget og dermed var kristendommen blitt
Romerrikets statsreligion.