Utskrift.
Advokat i Sør Afrika.
Mohandas Gandhi ble født i Porbandar i den nåværende
staten Gujarat i India 2. oktober 1869. Han tok utdannelse i jus ved University
College i London. Etter å ha fullført studiene reiste Gandhi tilbake til India.
Der startet han en advokatpraksis uten særlig suksess. To år senere fikk
han arbeid som juridisk rådgiver for et indisk firma som hadde interesser i Sør
Afrika. De hadde hovedkontoret sitt i Durban. Da han kom til Durban oppdaget
han at han ble behandlet som et medlem av en annenrangs rase. Han ble utelukket
fra en rekke friheter og politiske rettigheter som indiske immigranter ble
utestengt fra i Sør Afrika. Han begynte å engasjere seg i kampen for
grunnleggende rettigheter for indiske immigranter i Sør Afrika.
Passiv motstand.
Gandhi ble boende i Sør Afrika i 20 år. Han var i fengsel i flere ganger.
I 1896 etter å ha blitt angrepet og slått av hvite Sørafrikanere begynte Gandhi
å lære en politikken om passiv motstand og samarbeid med sørafrikanske
motstandere. En del av inspirasjonen til denne politikken kom fra den russiske
dikteren Leo Tolstoj som hadde en stor påvirkning på Gandhi. Gandhi var kjent
for sin fascinasjon for Jesu lære og den amerikanske forfatteren Henry David
Thoreau. Spesielt Thoreaus berømte essay "Sivil ulydighet" fascinerte
Gandhi. Gandhi antok betegnelsen passiv motstand og sivil ulydighet som ikke
tilstrekkelige for hans bruk, og han la til Satyagraha som på sanskrit betyr
tro og fasthet. I løpet av boerkrigen organiserte Gandhi et ambulansekorps for
den britiske hæren og kommanderte en Røde kors enhet. Etter krigen vendte han
tilbake til kampanjen for indiske rettigheter. I 1910 dannet han Tolstoy farmen
nær Johannesburg. Det var en kooperativ koloni for indere. I 1914 gjorde
regjeringen i Sør Afrika en del viktige imøtekommelser mot Gandhis krav. Blant
annet med å godkjenne indiske ekteskap og skattelettelser. Hans arbeid i Sør
Afrika var fullført og han reiste tilbake til India.
Kampanjen for hjemmestyre.
Gandhi ble leder i en komplisert kamp. Det var kampen for Indias
uavhengighet. Gandhi arbeidet for Satyagraha. Han satte i gang en bevegelse for
massiv motstand mot Storbritannia. I 1919 satte Parlamentet i gang Rowlatlovene
som gav indiske kolonimyndigheter rett til å slå ned på såkalte revolusjonære
aktiviteter. Satygraha spredte seg utover hele India og fikk tilslutning av
millioner av tilhengere. En demonstrasjon mot Rowlattlovene førte til en
massakre av indiske borgere. De ble skutt av britiske soldater.
Den britiske regjeringen kom ikke med noen unnskyldninger. Derfor satte
Gandhi i gang en organisert kampanje mot ikke-samarbeid. Indiere i britisk
tjeneste sa opp jobbene sine, regjeringskontorer ble boikottet og indiske barn
ble tatt ut av britiske skoler. Over hele India ble gatene blokkert av indere
som nektet å fjerne seg selv om de ble slått til blods av politiet. Gandhi ble
arrestert, men britiske myndigheter ble fort tvunget til å slippe ham ut.
Økonomisk uavhengighet for India ble en viktig brikke i Gandhis
selvstyrebevegelse. Det omfattet boikotten av britiske varer. De økonomiske
sidene av bevegelsen var merkbar.
Utnyttingen av indiske landsbyer utført av britiske industrifolk, hadde
ført til en enorm fattigdom
på landsbygda og en ødeleggelse av den indiske hjemmeindustrien. Gandhi
kjempet for å få satt i gang en fornyelse av hytteindustrien.. Han begynte å
bruke spinnehjulet som et symbol for det enkle livet som han forkynte, og for
fornyelsen av lokal indisk industri.
Gandhi ble et symbol for den indiske frihetskampen. Han levde et åndelig
og asketisk liv preget av bønn, faste og meditasjon. Hans ekteskap ble nesten
betegnet som et bror og søster forhold.
Han var ikke interessert i å ha så mange jordiske eiendeler. Det eneste
han hadde på seg var et lendeklede og et sjal. Han levde på grønnsaker,
fruktjuice og geitemelk. Inderne så på ham som en helgen og de titulerte ham
for Mahatma. Det betyr store sjel. Gandhi,s kamp for ikkevold, kjent som
ahimsa, var uttrykket for et viktig element i Hinduismen. Ved å bruke den
indiske praksisen med å bruke ikkevold, mente Gandhi at Storbritannia ville
slutte å bruke vold og de ville forlate India.
Gandhis politiske og åndelige tak på India førte til at britiske
myndigheter ikke torde å komme i konflikt med ham. I 1921 gav Indias Nasjonalforsamling
Gandhi makt til å kjempe for deres sak. Den indiske befolkningen forstod ikke
helt betydningen av ordet ahimsa.
En serie med væpnede opprør mot britene brøt ut over hele India. Det
kuliminerte i så mye vold at Gandhi bestemte seg for å avslutte ulydighetskampanjen
som han satte i gang. Britene fengslet Gandhi atter en gang i 1922.
Etter at han ble sluppet ut av fengslet i 1924, trakk han seg tilbake fra
all politisk virksomhet og viet tiden sin til arbeidet for felles enhet. Men
uunngåelig ble han igjen trukket inn i kampen for uavhengighet. I 1930 satte
Gandhi i gang en kampanje for sivil ulydighet.
Nå skulle inderne nekte å betale skatt på salt. Kampanjen tok form av en
marsj mot havet, hvor tusener fulgte Gandhi på hans ferd fra Ahmadäbäd til Det
arabiske hav. Der skulle de utvinne salt fra havet. Nok en gang ble Gandhi
puttet i fengsel av britene, men han ble sluppet fri ganske raskt. Han stanset
kampanjen ettersom britene hadde imøtekommet kravene hans.
Angrepet på kastesystemet.
I 1932 begynte Gandhi en ny ulydighetskampanje mot britene. Gandhi ble
satt i fengsel to ganger. Han satte i gang flere sultekampanjer. Dette var et
effektivt våpen mot britene. Hvis Gandhi hadde dødd, så ville det ha satt i
gang en revolusjon i India. I september satte Gandhi i gang en sultestreik som
kunne ende med døden. Han kjempet nå for at de kasteløse skulle få et bedre
liv. Britene så på de kasteløse som en egen gruppe i den indiske valgkretsen.
Gandhi syntes dette var urettferdig. Gandhi selv tilhørte handelskasten. Gandhi
var en leder i en stor bevegelse som kjempet mot de urettferdige økonomiske og
sosiale sidene ved kastesystemet.
I 1934 trakk Gandhi seg som leder for Kongresspartiet, og han ble
erstattet av Jawaharlal Nehru. Gandhi reiste over hele India, underviste om
ahimsa og kjempet for at de kasteløse skulle få det bedre. Berømmelsen som han
hadde var et mål for hans politiske makt. Så stor makt hadde han at da britene
gav India begrenset selvstyre, så kunne de ikke sette i gang denne reformen
uten at Gandhi hadde godkjent den. I 1939 returnerte han atter en gang tilbake
til politikken. Hans første handling var å tvinge herskeren i staten Räjkot til
å modifisere sitt autokratiske styresett. Sivil ulydighet ble så omfattende at
kolonimyndighetene måtte gripe inn. Kravene ble imøtekommet. Mahatma Gandhi ble
igjen den mest markante politiske skikkelsen i India.
Uavhengighet.
Da andre verdenskrig brøt ut, krevde Kongresspartiet og Gandhi at de
skulle få våpenhjelp fra britene. Svaret fra britene var ikke tilfredstillende.
Partiet bestemte at de ikke ville hjelpe britene under krigen hvis de ikke fikk
full uavhengighet etter krigen. Britene nektet å inngå noen form for
kompromisser. Selv da Japan kom inn i krigen, nektet Gandhi at India skulle gå
inn i krigen på britisk side. Han ble internert i 1942, men han ble sluppet fri
to år senere på grunn av dårlig helse.
I 1944 var den indiske kampen for uavhengighet inne i sin siste fase. Den
britiske regjeringen hadde gått med på å gi India uavhengighet på den betingelsen
at landets to store grupper
, Kongresspartiet og Muslim League klarte å løse sine uoverensstemmelser.
Gandhi gikk fast imot det britiske ultimatumet i håp om at indre fred hadde
blitt etablert. Muslimene ønsket å skille seg ut av India som egen nasjon.
India og Pakistan ble egne stater i 1947. I løpet av opptøyene som fulgte
delingen, bad Gandhi hinduer og muslimer om å leve fredlig sammen.
Opptøyer rammet Calcutta, og Gandhi fastet helt til at opptøyene roet
seg. 30. januar 1948 ble Gandhi drept under kveldsbønnen av Naturam Godse som
var en fanatisk hindu..
Gandhis død ble betraktet som en internasjonal katastrofe. Kondolanser
kom til India fra de aller fleste land i verden. Den religiøse volden ebbet ut
både i Pakistan og India. Gandhis lære skulle komme til å inspirere kjente
skikkelser som Martin Luther King Jr.