Kampanjen for selvstyre.

Gandhi ble leder i en komplisert kamp. Det var kampen for Indias uavhengighet. Gandhi arbeidet for Satyagraha. Han satte i gang en bevegelse for massiv motstand mot Storbritannia. I 1919 satte Parlamentet i gang Rowlatlovene som gav indiske kolonimyndigheter rett til å slå ned på såkalte revolusjonære aktiviteter. Satygraha spredte seg utover hele India og fikk tilslutning av millioner av tilhengere. En demonstrasjon mot Rowlattlovene førte til en massakre av indiske borgere. De ble skutt av britiske soldater.

Gandhi med spinnehjulet.

Den britiske regjeringen kom ikke med noen unnskyldninger. Derfor satte Gandhi i gang en organisert kampanje mot ikke-samarbeid. Indiere i britisk tjeneste sa opp jobbene sine, regjeringskontorer ble boikottet og indiske barn ble tatt ut av britiske skoler. Over hele India ble gatene blokkert av indere som nektet å fjerne seg selv om de ble slått til blods av politiet. Gandhi ble arrestert, men britiske myndigheter ble fort tvunget til å slippe ham ut.

Økonomisk uavhengighet for India ble en viktig brikke i Gandhis selvstyrebevegelse. Det omfattet boikotten av britiske varer. De økonomiske sidene av bevegelsen var merkbar.

Utnyttingen av indiske landsbyer utført av britiske industrifolk hadde ført til en enorm fattigdom på landsbygda og en ødeleggelse av den indiske hjemmeindustrien. Gandhi kjempet for å få satt i gang en fornyelse av småindustrien. Han begynte å bruke spinnehjulet som et symbol for det enkle livet som han forkynte, og for fornyelsen av lokal indisk industri.

Gandhi ble et symbol for den indiske frihetskampen. Han levde et åndelig og asketisk liv preget av bønn, faste og meditasjon. Hans ekteskap ble nesten betegnet som et bror og søster forhold.

Han var ikke interessert i å ha så mange jordiske eiendeler. Det eneste han hadde på seg var et lendeklede og et sjal. Han levde på grønnsaker, fruktjuice og geitemelk. Inderne så på ham som en helgen og de titulerte ham for Mahatma. Det betyr store sjel. Gandhis kamp for ikkevold, kjent som ahimsa, var uttrykket for et viktig element i hinduismen. Ved å bruke den indiske praksisen med å bruke ikkevold, mente Gandhi at Storbritannia ville slutte å bruke vold og de ville forlate India.

Gandhis politiske og åndelige tak på India førte til at britiske myndigheter ikke torde å komme i konflikt med ham. I 1921 gav Indias Nasjonalforsamling Gandhi makt til å kjempe for deres sak. Den indiske befolkningen forstod ikke helt betydningen av ordet ahimsa.

En serie med væpnede opprør mot britene brøt ut over hele India. Det kuliminerte i så mye vold at Gandhi bestemte seg for å avslutte ulydighetskampanjen som han satte i gang. Britene fengslet Gandhi atter en gang i 1922.

Etter at han ble sluppet ut av fengslet i 1924, så trakk han seg tilbake fra all politisk virksomhet og viet tiden sin til arbeidet for felles enhet. Men uunngåelig ble han igjen trukket inn i kampen for uavhengighet. I 1930 satte Gandhi i gang en kampanje for sivil ulydighet.

Gandhis saltmarsj.

Nå skulle inderne nekte å betale skatt på salt. Kampanjen tok form av en marsj mot havet hvor tusener fulgte Gandhi på hans ferd fra Ahmadäbäd til Det arabiske hav. Der skulle de utvinne salt fra havet. Nok en gang ble Gandhi puttet i fengsel av britene, men han ble sluppet fri ganske raskt. Han stanset kampanjen ettersom britene hadde imøtekommet kravene hans.