Passiv motstand.

Gandhi sammen med kona Kasturba.

Gandhi ble boende i Sør Afrika i 20 år. Han var i fengsel flere ganger. I 1896 etter å ha blitt angrepet og slått av hvite sørafrikanere, begynte Gandhi å lære  politikken om passiv motstand og samarbeid med sørafrikanske motstandere. En del av inspirasjonen til denne politikken kom fra den russiske dikteren Leo Tolstoj som hadde en stor påvirkning på Gandhi. Gandhi var kjent for sin fascinasjon for Jesu lære og den amerikanske forfatteren Henry David Thoreaus forfatterskap. Spesielt Thoreaus berømte essay "Sivil ulydighet" fascinerte Gandhi. Gandhi mente at passiv motstand og sivil ulydighet  ikke var tilstrekkelige for hans bruk, og han la til Satyagraha som på sanskrit betyr tro og fasthet. I løpet av boerkrigen organiserte Gandhi et ambulansekorps for den britiske hæren og kommanderte en Røde kors enhet. Etter krigen vendte han tilbake til kampanjen for bedre  rettigheter for indiske innbyggere i Sør Afrika. I 1910 dannet han Tolstojfarmen nær Johannesburg. Det var en kooperativ koloni for indere. I 1914 gjorde regjeringen i Sør Afrika en del viktige innrømmelser mot Gandhis krav. Blant annet med å godkjenne indiske ekteskap og skattelettelser. Hans arbeid i Sør Afrika var nå fullført og han reiste tilbake til India.