BILSPORENE

-Vet dere hva jeg har sett? Jeg har sett en rød stasjonsvogn som kjørte i vill fart bort fra markedet med Sølvi inni, sa Jazzhans.

-I den røde ”va-forno”? , ropte Storhøna.

-Stasjonsvogna, sa Jazzhans oppgitt. Alle dyrene ble vettskremt og tenkte med seg selv: vi må finne henne!

-Vi må legge en plan, sa Storhøna. Jazzhans var helt enig. Så begynte de å planlegge.

-Jazzhans, du må gå etter bilsporene, sa Herr Griseflaksen

-Hvis alt går bra på markedet er vi sikkert tilbake på gården før det blir mørkt, hvisket Storhøna.

- Kom i bingen min etter at Anne og Martin er ferdig med fjøsstellet. Da kan vi få høre hvordan det har gått, sa Her Griseflaksen med spente øyne. Jazzhans lurte seg bak bilene igjen for å finne sporene etter den røde stasjonsvogna. Plutselig så Jazzhans en rød bil svinge bak butikken. Han bestemte seg for å dra

etter. Han sprang over det nyklipte gresset så det sprutet over fjærene. Fjærene ble helt grønne. Plutselig snublet han i en diger stein og fløy framover. Han reiste seg og ristet av seg alt gresset.

- Dette er som å løpe om kapp med Storhøna, tenkte Jazzhans anpusten.

Bilen var borte, men bilsporene svingte av til en humpete vei som gikk inn i skogen. Jeg følger dem, tenkte Jazzhans og sprang etter. Han løp så fort han kunne for og ta igjen bilen, men det ble stopp da han trynte i en diger søledam.

-Æsj, nå er jeg lei. Først får jeg gress over hele meg og nå har jeg nebbet fullt med søle, tenkte Jazzhans. Mens han satt der i vegkanten hørte han en rar lyd bak seg. Alle fjærene reiste seg på kroppen. Det var en rev! Jazzhans ble vettskremt og løp så fort han orket innover i skogen. Reven var borte og Jazzhans begynte å gå. Plutselig så han en elg som stod og spiste bark.

- Hei på deg din gamle elg, ropte Jazzhans. Elgen skvatt til. Han så vettskremt ut.

- Jeg heter Jazzhans. Hva heter du? Spurte Jazzhans.

- Jjegeeg hheter Eldar og gruver mmeg til hhhelga.

- Hvorfor det, lurte Jazzhans. Elgjakta begynner da! Men hva gjør en så fin hane her inne i skogen? spurte Eldar og så ned på Jazzhans.

- Jeg leter etter en hvit sau som er forsvunnet, sa Jazzhans.

- Jeg så en hvit sau et sted men kan ikke huske hvor.

Men Eldar hadde heldigvis sett en bil kjøre forbi.

- Hvorfor lurer du på om jeg har sett en bil, sa Eldar.

- Fordi noen i den bilen har tatt sauen Sølvi. Han dro til venstre nordover, men nå må jeg finne meg en lur gjemmeplass. Eldar så seg nervøst rundt og sprang inn i skogen. Det begynte og bli mørkt så Jazzhans måtte gi opp leitinga. Det var en lang veg til Mørkstubbgården for en hane. Han gikk og gikk. Det begynte å bli kaldt. Endelig så han gården og tok siste innspurt. Han listet seg over gårdsplassen. Det var lys i fjøset og han hørte Martin og Anne der inne.

- Nå går vi og legger oss, sa Martin og gjespet høyt. Så kom de ut av fjøsdøra og Jazzhans listet seg inn den andre døra.

- Nå er de andre dyra sikkert spente, tenkte Jazzhans. Det var mørkt i fjøset, men han visste hvor grisebingen var. Jazzhans kjente plutselig noe klissete oppover føttene. Han hadde trampet i grisematen.

- Æsj, sa han stille. De andre dyra sov og Jazzhans kjente at han var kjempetrett. - De får høre om bomturen min i morgen, tenkte Jazzhans og sovnet. Neste morgen våknet Herr Griseflaksen av at noen snorket ved siden av seg.

- Jazzhans er tilbake, ropte han, men grynta ble overdøvet av bildur. Alle dyrene våknet og så ut vinduene.

- Starsjonsvogna er på gårdsplassen, brølte Storhøna.