Rømningen

Alle sammen vandret i sirkel, uvitende om hvordan de skal komme seg ut av skuret.

-Vi må få hjelp til å komme oss ut av skuret !, nærmest ropte Jazzhans ut mot de andre dyrene.

- Ja, det vet vi fra før av, svarte de andre dyrene.

Nytti var for det meste opptatt med å stange opp døra, men uten resultater.

Da hørte de en lav grynting i bakgrunnen. De skjønte at det var herr Griseflaksen.

Da hørte de stemmene til tyvene. Men de snakket for lavt til å kunne forstå hva de snakket om.

Plutselig hørte de et skudd og de skvatt til. Så hørte de at det kom noe ganske stort i mot dem.

- Hva er det der for noe ?, spurte Storhøna.

Og det kunne Jazzhans fortelle.

- Jeg tror det er Elgen Eldar, sa han.

-Vi må gjemme oss ved enden av skuret fordi jeg tror at Eldar kommer til å løpe ned halve skuret.

Og det hadde han rett i, for akkurat etter at han fikk sagt det, kom Eldar løpende inn gjennom veggen. De trodde at de hadde mistet hørselen. Det var på grunn av at det bråket som om det var ti stykker som skaut med hagle. Alle sprang inn i skogen ved siden av skuret, men så hørte de at noen kom løpende inn i skogen etter dem.

Da sa Jazzhans at de måtte dele seg inn i to grupper. Den ene gruppen skulle distrahere de to tyvene, mens den andre gruppen skulle lete etter Sølvi og Franko.

Jazzhans og Storhøna sprang til et skur som de hørte noen rope fra. Det var Sølvi og Franko. De prøvde å bryte seg inn, men de fikk den ikke opp.

Derfor gikk Jazzhans og fant Eldar inne i skogen, så han kunne stange opp døra og de greide å få ut Sølvi og Franko.

Så dro de hjem og sovnet nesten med en gang de la hodet ned.

Midt på natten våknet Jazzhans av en bildur.

Hva kunne nå dette være for noe?