Kapittel 9a

Redningen.

- La oss gå, sa alle ungene i kor.

De la av sted med Frank i hælene.

- Vent litt, vi har glemt noe, sa Arne.

- Hva da? spurte de andre.

- Trefigurene, de kan komme til nytte.

Arne løp til hytta og hentet alle figurene de hadde tatt med fra reiret til løveørna.

Snart var de framme ved branntomta. Alle fem listet seg inn i kjellerruinen. Det var svært mørkt .Arne tok fram lykta si. Da han tente den så han at de sto på noe som lignet på ei luke i gulvet. Plutselig hørte de kraftige vingeslag det stygge skriket og luka åpnet seg. Alle falt ned i et hull.

- Lever dere alle sammen ,ropte Ruth.

Alle svarte utenom Frank.

- Hvor er Frank?

Ingen svarte

- Kom , vi må finne ham.

Ungene gikk innover i rommet. Det var litt lys igjen i lykta til Arne. Etter ei lita stund kom de til en port. På porten så de et stort hjul. Det var 6 hulrom og et nøkkelhull i hjulet.

Tore tok alle trefigurene og plasserte dem i hulrommene og Arne vridde rundt på nøkkelen.

Hjulet snurret rundt i en fryktlig fart. Porten åpnet seg sakte men sikkert. De skimte så vidt i hus og bygninger. Nå var porten helt åpen. Det de så var de underjordiskes by. Det var en lang vei gjennom byen.

Et stort slott sto i enden av byen og utenfor slottet sto et stort bur med en kvinne inni. De sprang alt de kunne opp til buret. Damen så sulten og utslitt ut.

- Hvem er du, spurte Anne

Damen kikket forskrekket på dem og svarte:

- Jeg er Agnes, hvordan det ?

- Hvorfor sitter du buret inne , spurte Arne.

- De underjordiske har sperret meg inne her.

- Men hvordan kom du hit, spurte Ruth.

- De tok meg en gang for lenge siden. De tok meg fra mannen min og tente på huset vårt.

- Hva het mannen din, spurte Anne desperat.

- Han het Frank.

- Hva var det du sa, spurte Arne forskrekket.

- Frank, er det noe spesielt med det ?

- Vi kjenner en som heter Frank.

- Hvordan skal vi få deg løs, sa Arne.

- Hmmmm, jeg har det , sa Ruth.

- Hva da, spurte de andre

- Har du med kniven din Tore ?

- Ja, hva med det ?

- Få den ! Jeg skal dirke opp låsen. Hold vakt !

Ruth holdt på helt til det sa klikk i låsen og den spratt opp.

- Der!

De fikk ut Agnes og lå på sprang. Da de var kommet halvveis til utgangen spurte plutselig Tore:

- Raste ikke hulen som vi kom inn i sammen ?

- Jo, svarte Arne.

- Agnes, vet du om en annen vei ut ?

- Det er en , men da må vi forbi slottet til kongen.

- Er ikke det farlig, spurte Ruth.

- Det er det, men det er eneste veien ut, svarte Agnes.

De kom seg fordi slottsporten.

- Jeg går først, sa Agnes. Det kan være farlig.

Agnes snek seg forbi. Da hun var kommet seg i sikkerhet vinket hun på de andre. De begynte å gå. Plutselig falt Ruth og satte i et hyl.

- Hysj, sa Agnes, vi må være stille slik at vi ikke vekker de underjordiske og deres vaktdyr.

Det gikk bra og alle kom seg ut. Da de kom ut spurte Agnes om de viste hvor Frank var.

- Vi vet ikke, sa Tore.

- Han forsvant da vi falt gjennom hullet og vi har ikke sett ham siden.

- Kanskje han er i fjøset. Vi leter der.

Agnes løp til fjøset. Der fant hun en sko. Den var hun sikker på var Frank sin.

Etter ei stund med leting fant de Frank. Han lå og sov i en høystakk.

Han fortalte at han hadde falt ned sammen med ungene, men ikke funnet dem. Deretter hadde han i mørket klart å finne en tunnel ut. Han så til sin overraskelse at han var kommet ut fjøset. Han var da blitt så sliten at han hadde sovnet i høyet.

Han ble kjempeglad for å finne igjen Agnes og alle sammen var glade for at det hadde gått bra til slutt.

Dagen etter dro alle sammen heim fra den spennende, men samtidig litt for skumle hytteturen.