SUPERGRIS TIL UNNSETNING

Bilen krasjet i et tre. Bilen så ut som et kjempevrak, med knust dashbord, knuste vinduer og antenna som var blitt brekt rett av. De hørte en mann rope: - Møkkabil! , før han kom ut og slengte igjen døra. Han kom mot dem i en stormende fart. Alle sprang unntatt den store og nokså kraftige Storhøna. - Hvor er Sølvi, spør hun med en sterk og modig stemme. - Det får dere ikke vite, sa den mørke, magre mannen. - Hvorfor det?, ropte Storhøna. Da kom Jazzhans ut og pekket Storhøna på fjærtuppene.  - Eh, Storhøna. Se inne i bilen. Nå så storhøna det også. Det var en hund inne i bilen, og ved siden av den var det to hvite haledusker som stakk opp. Storhøna føk fram. - Hva er de halene for no’? Da svarte den store, mørke mannen: - Det er noen sauer. Mannen gikk inn i fjøset og låste seg inne på et lite rom. Da sa Jazzhans til Storhøna: - Kanskje det er Sølvi og Franko, og Storhøna svarte: - Jeg tror han har lurt oss. -Lurt oss? Ja, sa Storhøna med et stygt blikk mot fjøset. Plutselig hørte de et brak... Ut fra et liten utedass som sto i skogbrynet kom herr Griseflaksen hoppende ut med supergriskostyme og sa: - Supergris til unnsetning!

- Hva i nissens navn har du på deg? sa Storhøna og så på den feite grisen med stor rosa drakt og et emblem (merke) som det sto SG.

- I am Supergris, jeg skal redde dere! Hvor er tyven?, spurte Supergris.

- Han gikk inn på låven, sa Storhøna.

- Da springer vi og henter han, sa Supergris modig.

- Nei, sa Storhøna, vi sjekker hva som er inni bilen først.

Alle sprang så fort de greide til bilen. Der lå sauene innelåst i bilen. De klarte ikke å få ut dem for de lå bevisstløse inne i bilen. De så at sauene hadde blitt slått ned. De hadde en diger kul i hodet. De trodde at de hadde blitt slått ned med en stein eller noe lignende. Sakte, men sikkert kommer kvelden luskende, det ble mørkt og Mørkstubbgården ble snart så svart som natten er. Anne og Martin hadde nok lagt seg tidlig da de kom hjem fra sykehuset.

- Vi bytter på å holde vakt, hvisket Storhøna lavt.

De blir enige om å vekke hverandre når det er neste sin tur. Supergrisen begynner, men han sovner på vakt. De våkner av ett smell...

- Oj, vilken vakker fågel, va dukdig jag är! Det var en full svenske på rypejakt som skjøt ei rype. Rypa suste ned i bakken med et brak. Svensken hadde sikkert drukket mye kvelden før, for det var vanlig å drikke alkohol kvelden før rypejakten begynte, for å feire at jakta endelig var i gang. Bruker ikke Martin og Anne og dra på jakt om høsten da?? Sa Jazzhans. Jo, jeg trur nå det, sa Storhøna fortsatt like modig, mens de kikket på svensken som forsvant inn i skogen igjen.

Matti og Nytti våknet også av skuddet, og kom stormende ut av fjøset. Der oppdaget de en mann inne i bilen. De roper: - De drar, ta dem! Herr Griseflaksen sprang mot bilen i supergrisdrakten og de store labbene sine slepende etter.

- Overgi deg, vi er flere, sterkere og større enn den bilen din! - Ha, ha. Skal vi se hvem som blir skadet mest av bilen eller deg når jeg kjører på deg? , sa den mørke mannen innefra bilen. - Kom igjen, sa Griseflaksen. - Å, nei. Nå må du slutte, brøt Matti ut. - Jo, kom igjen, sa Griseflaksen, enda en gang, litt utålmodig. Mannen kjørte mot ham, Griseflaksen hopper til siden og bak ham er det ei oljetønne full av olje og bilen glir rett inn i kassen og rett inn i huset. Martin og Anne kommer ut og sier: - Hva foregår her?