SKRIKET

Plutselig hørte han et skrik fra den nedbrente hytta. Han lyttet. Skriket ble høyere og høyere. Han syntes han hørte Ruth. Han sprang bort til den nedbrente hytta.

Tore og Anne våknet. De hørte skriket. De kledde på seg, og sprang bort til Arne. De løftet på noen råtne planker. Der så de en hule. De klatret ned og fulgte den bortover. Hulen delte seg i to ganger. De delte seg, Anne og Tore gikk den ene veien, og Arne gikk den andre veien. Etter en stund møttes de igjen.

- Fant dere Rut? Spør Arne

- Nei, svarte Anne og Tore i kor

De gikk videre. Hulen ble mørkere og mørkere. Hulen ble mørk og kald. Det begynte å bli nedoverbakke. Det var mange dammer i hulen. Gangen stoppet, og rett foran dem var det en stor og mørk port. Arne prøvde og åpne den, men den var låst.

- Jeg tror vi trenger en nøkkel! Sa Tore

Anne foreslo at de skulle gå oppover og hente en lommelykt, men Tore sa at det var for langt. De lette etter noe for å åpne låsen med. Tore så en stein, og etterpå på låsen.

- Jeg har det! sa Tore

- Vi knuser den med en stein!

- God ide! Sa Arne.

Tore tok opp en stein i passe størrelse og BANG! Der gikk låsen i tusen knas.

- Det var da enkelt! Skrøt Tore

- Slutt å skryte! Avbrøt Arne

- Vi åpner porten! Sa Anne

Anne gikk forsiktig bort til porten, og åpnet den. Innenfor var det mørkt og kaldt. På gulvet så de noen blodflekker. De så opp, og der så de et tak av glass! Utenfor glasset kunne de se vann.

- Du store mirakel! Gispet Anne

- Det samme sier jeg! Svarte Tore

Arne gikk litt lengre bort. Anne og Tore holdt fortsatt på å lete etter Ruth. Plutselig kjente Arne ei hånd på skulderen. Han snudde seg og så bare porten. Han kom til et stort rom, og hulen stoppet. Der satt Ruth bundet fast rundt en stein!

- Går det bra? Spurte Arne

- Ja. svarte Ruth

De gikk tilbake til de andre.

- Skynd dere! Ropte Tore

- Skynd dere ut! Glasset sprekker og veggene presses sammen! Skrek Tore

De løp bort til porten, men vannet kom så fort!

- Skynd deg ut! Skrek de andre til Ruth

- HJELP! Jeg sitter fast!

- Arne, skynd deg og hjelp Ruth! ropte Anne

Hun kom seg løs i siste liten. De svømte opp til overflaten! Det hadde blitt kveld, og de gikk til hytta.

Da de kom til hytta, tente de opp i ovnen, laget kveldsmat og etterpå gikk de opp og la seg.

Neste morgen gikk de for å undersøke hulen nærmere. De sprang bort til hula. Der var det bare noen vanndammer. Da hørte de et pulserende vingeslag. Anne gikk litt lengre bort og løftet få noen planker. Under der lå det en nøkkel! Den var 4-5 cm., og hadde den samme utskjæringen som de andre tingene de hadde funnet! Anne tok den opp og kikket på den, også ropte hun på de andre. Tore kom først. De bestemte seg for å ta den med til hytta. Da de kom til hytta, ville Arne finne en lås som nøkkelen passet til.

- hvor tror dere låsen er, og hvor skal vi begynne å lete? Spurte Anne

- Nede i kjelleren. Foreslo Tore

- Ok, sa de andre

De gikk ned i kjelleren. Der var det kaldt og guffent. Ruth så en dør, og foreslo at de skulle prøve den. Da hørte de det hjerteskjærende skriket, og alle frøs på ryggen.

- Vi må prøve nøkkelen i døren! Sa Tore

De bestemte seg for at Anne skulle prøve å låse opp. Nøkkelen passet i døren. Hun vred om. De åpnet døren, og der sto det en kiste! Den hadde samme utskjæringen, og var 4-5 cm. Lang.

- Vi må prøve nøkkelen i kisten også! Tore åpnet kisten. Alle ropte i kor…..!!