Skriveboka
2003
Vi skriver en fortelling – igjen!
Ettersom
vi denne gangen har valgt tema fra Norges historie, må det nødvendig vis
arbeides på en litt annen måte enn vi gjorde de til de første prosjektene. I
sær når det gjelder innsamling av fakta. Det er liten vits i å bomme på årstall
og konger, for eksempel. Det er alltid noen som oppdager det. Så her kan det
ikke diktes om alt. Men selvsagt er det mulig å bruke fantasien.
Det
å skrive vil likevel være det samme, og de av dere som var med i fjor, vil nok
kjenne igjen en del av det jeg nå kommer til å si:
”Når
vi skriver en fortelling må vi gå ut fra at NOE SKJER.
Helst
noe UVANLIG.
Det
blir en situasjon kanskje en KONFLIKT- som får noen til Å HANDLE.
Det
gjelder Å HA EN HISTORIE Å FORTELLE
OVERRASKELSER
kan være effektivt. Leseren venter på at noe skal skje, og så skjer NOE HELT
ANNET.
Historien
tar en annen vending enn forventet.
Skriv
en liten BIOGRAFI om de sentrale personene. Det er letter å skrive videre om dem,
når en VET LITT OM DEM.
Bruk
gjerne rekk fra folk du kjenner for å karakterisere dine personer.
En
historie har gjerne både HELTER og SKURKER. Men ikke alle er helter og skurker
HELE TIDEN.”
Vi
skriver om Bjørn Gormsson og hans søsken.
Det
gjelder som nevnt å skrive en historie, og det betyr at det skal skje litt av
hvert, i den ”settinga” som er lagt. Og når det skjer noe, betyr det igjen at
folkene i den rammen vi har, er delaktig i, eller må foreta seg noe, ellers
blir det ingen historie. Men det betyr også at omgivelsene og tiden de lever i
er viktig for handlingen.
Historien
vi skriver skal få fram følelser hos leseren, hun må enten bli rørt, glad,
sørgmodig, lei seg eller bli sint.
Selv om det dreier seg om ting som hendte for
tusen år siden, og vi vet at det var et helt annet samfunn de levde i, så er
det bare å huske på at mennesker er mennesker til alle tider.
Som
Sigrid Undset har sagt i en av sine middelalderromaner:
”Men
menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager”.
De
hadde de samme følelsene som vi har i dag. De var glade og redde, gjorde gale
ting, og de ble forelsket. Forskjellen var vel at de hadde større respekt for de
eldre autoriteter og de visste mindre om verden utenfor der de bodde.
De
tok mange ting mer alvorlig enn vi gjør i dag, og de var svært overtroiske.
Legevitenskapen
var ikke kommet langt, så når det ble sykdom brukte de det de fant ute i
naturen for å kurere den som var syk. Som oftest var det en person i gården
eller nabolaget som hadde mer greie på slike ting, enn andre.
Et
annet forhold er at de hadde treller, folk de eide og som måtte arbeide for
dem, for mat og klær, og de hadde tjenere og mannskap som var frie mennesker,
men som ikke var jamstilt med de som eide gårdene og skipene. De lekte nok
sammen når de var små, men når de ble større og voksne, ble forskjellene
tydelig. Jenta, Bergny, kunne foreksempel ikke ha en kjærest som var sønn til
en av tjenerne, uten at det ble alvorlig bråk med foreldrene, og det var
nærmest utenkelig.
Alt
dette er områder som hører med i en slik historie
Jeg
snakket så vidt med lederen for prosjektet om en sak, og jeg har lyst til å nevne
den for dere her. Det gjelder om at dere kan tenke på om det er mulig å gjøre
en vri. At dere i stedet for å skrive en sammenhengende bok, heller skriver en
bok med flere avsluttede fortellinger. Kanskje to skoler sammen, ikke vet jeg.
En
historisk novellesamling, om dere vil. Tema for hver fortelling kan handle om
hvert av barna, og deres ulike og felles interesser. Det kan handle om farens
ferd til andre land, og hans opplevelser der.
Kanskje også om den eldste gutten når/hvis han får bli med på en av
farens turer.
Og
det kan handle om hva som var deres mors og i det hele tatt kvinners hverdag og
om deres gjøremål på en gård på den tida. Og det ligger vel litt i korta at det
må handle om jenta Bergny, som nok får friere når hun
blir litt eldre. Hennes far nevner det så vidt.
Det
foregikk jo på en litt annen måte enn i dag. De var blant annet nøye på hvilke
familier barna skulle gifte seg inn. Dette var noe de planla mens barna var
små, ofte. Men så kom jo gjerne kjærligheta inn i bildet, og ødela planene. I
det hele var nok gutters og jenters dager svært forskjellig.
Kanskje
finner en paralleller i dagens innvandrermiljø?
Et
viktig tema her, vil bli forholdet til religionen. Dette var den tida
kristendommen hadde begynt å komme til Norge. De fleste holdt på de gamle
gudene og ofret til dem. Men andre var
nysgjerrige på den nye trua, som særlig kongen, Olav Trygvasson var en ihuga
tilhenger av. Det å skifte tro var en alvorlig sak, som skapte mange problemer.
Og
så ta i betraktning at tiden går. Bjørn.
Bergny og Egil vokser, blir litt eldre, får nye interesser.
Et
av problemene dere får når det skal skrives en hel bok, er at hver klasse
bringer inn flere nye personer. Disse skal i sin tur foreta seg noe, for å få handlingen
til å gå videre, og det blir til slutt svært mange mennesker å holde rede
på. Hvis en ikke har en plan om å bli
fri en del av disse personene underveis, med et større slag, blir det mange
tråer å nøste opp på slutten.
Jeg
har denne gangen presentert dere for bare fem hovedpersoner, pluss et par-tre som
svever litt i bakgrunnen. Så veldig mange flere trenger det ikke bli. Andre kan
omtales, men trenger ikke være fysisk til stede.
Hovedpersonene
er et foreldrepar og deres tre barn. De to eldste er tvillinger og snart
tenåringer, og en er noe yngre. Eneggede tvillinger er gjerne sterkt knyttet
til hverandre. Det kan være et poeng, når ting begynner å skje.
Jeg
antar at denne delen av Norgeshistorien snart er pensum i de aktuelle klassene.
Hvis ikke, er dette en fin anledning til å lære om den. Utgangspunktet mitt for
å skrive innledningen var Snorres Kongesagaer.
Nå
hadde det seg slik at jeg var svært glad i den boka selv da jeg gikk på skolen,
og hadde en lærer som var glad i historie og virkelig kunne fortelle derfra, og
jeg har fortsatt mitt velbrukte eksemplar av Snorre i bokhylla.
Men
jeg husker fra mine skoleår at det fantes de som ikke kunne fordra
historie.
Så
det er kanskje lurt om læreren har en time om historiske fakta som kan skrives
ned, før arbeidet starter. I tilfelle noen av elevene hittil ikke på egen hånd har
oppdaget hvor spennende det kan være.
Det
finnes i tillegg mange skjønnlitterære bøker der handlingen er lagt til
vikingetida. På biblioteket fant jeg flere. Store bøker, og mindre, beregnet på
barn i alle aldre. Både kjente og mindre kjente forfattere har hentet sitt
stoff fra historien. Filmer er det også laget, og finnes også på biblioteket.
Jeg
vil ikke her anbefale noen spesielle bøker, det må bli opp til elevene å jakte
på det de trenger av stoff.
Etter
at jeg hadde skrevet innledningen, oppdaget jeg at det ble vist et teaterstykke
på Stiklestad, om en gutt fra vikingetida. Så det er mange som er interessert i
den delen av vår historie.
Så da er det bare å begynne research, som det
heter så fint, når en samler stoff til litterær virksomhet. Lykke til.